KULTURNORGE

I Epstein-filene finnes det bilder av kvinner med åpningslinjene fra Lolita skrevet på naken hud, og det var derfor litteraturviteren Aurora foreslo at denne episoden skulle handle om Nabokov. Hun leste romanen første gang i første klasse på videregående, seksten eller sytten år gammel, og syntes den var vakker. Hun så ikke overgrepet. Da hun leste den igjen som voksen og mor til to døtre, ble hun forskrekket, ikke først og fremst av boken, men av sin egen første lesning. Det er den doble erfaringen episoden kretser om. Nabokov var utvetydig på at dette er en forbrytelse; Humbert Humbert dømmer seg selv til trettifem år for voldtekt i sine egne siste sider. Likevel har romanen i sytti år blitt solgt med tenåringsjenter i bikini på omslaget og kalt en av vår tids største kjærlighetshistorier. Aurora mener forklaringen ligger i selve håndverket: fortelleren er ikke til å stole på, all retorikken er hans, og han forfører leseren like målrettet som han manipulerer barnet. Ole Asbjørn Ness leser den som en estetisering av et overgrep, og stiller det spørsmålet Tolstoj ville stilt: kan en bok være stor hvis den gjør det onde vakkert? Det blir mindre teoretisk når man vet hvem som hadde den i hylla. Underveis: hvorfor jenta heter Dolores og ikke Lolita, hvorfor plottet kollapser hvis man bytter kjønn på det, hva Mette-Marit og Epstein faktisk skrev til hverandre om Nabokov, og hva Knausgård en gang sa til en svensk journalist som ingen norsk forfatter kunne sagt. Til slutt gir Aurora romanen ti av ti. Ikke på tross av det ubehaget den skaper, men på grunn av det. 0:00 Hvorfor Akkurat Denne Boka? 2:12 Sitatene I Epstein-Filene 5:37 Handlingen, Kort Fortalt 7:37 Utgitt På Et Pornoforlag 8:52 Jenta Med Hjerteformede Solbriller 10:41 Sommerfuglsamlerens Blikk 12:48 Fortelleren Du Ikke Kan Stole På 17:03 Hvorfor Kvinner Leser Den Annerledes 19:10 Bildet Fra Luxembourghagen 20:29 Nabokov Var Aldri I Tvil 22:31 Voldtekt Etter Norsk Lov 27:12 Faren Dolores Aldri Fikk 28:09 Estetisering Av Et Overgrep 34:17 Hun Heter Lidelse 34:34 Kan Stor Kunst Være Umoralsk? 44:04 Kvinnen Som Fortalte Alt 48:52 Nabokov Over E-Post 55:50 Boktipset Fra Skaugum 1:03:57 Knausgård-Utsagnet 1:07:04 Hvis Man Bytter Kjønn På Plottet 1:16:12 Ti Av Ti See omnystudio.com/listener for privacy information.

KULTURNORGE #5 - Ole Asbjørn Ness er journalist og forfatter, Christer Falck er plateprodusent, forlegger og TV-personlighet, AKTUELL MED Prince-biografien Shockadelica En jente kom inn i platebutikken med en kassett hun hadde spilt inn til faren sin. Christer Falck meldte seg på Robinsonekspedisjonen for å ha råd til å gi henne ut. Han hadde hørt tusen demoer og hatet alle sammen. Det verste en kunde kunne si var at hun hadde laget noe til faren. Så ble butikken tom, han satte på kassetten, og etter to minutter satt han lamslått. Han gikk ned til henne i etasjen under og sa at han kom til å bli med i et program på TV3, at premien var to hundre og femti tusen, og at pengene skulle gå til plateinnspillingen hvis han vant. Han vant. Artisten heter Karen Jo Fields. Ole Asbjørn Ness ber ham telle ned de fem største kulturopplevelsene i livet. Fire av dem er svarte amerikanere og en er en engelsk uteligger. Øverst troner Prince i Stockholm i 1986, der en syttenåring fra Drøbak i rosa skinnbukser reiste alene med tusen kroner i lomma og tenkte etterpå at resten av livet ville bli en nedtur. Han skulle rekke å se ham 56 ganger. Underveis tegner det seg et portrett av en mann som ikke er den han spilles som. Han går ikke ut. Han har aldri drukket. Han går på kino alene og på konsert alene, fordi han ikke orker samtalen etterpå. Ti timer bak disk i en platebutikk gjorde at det siste han ville når han kom hjem, var å møte flere mennesker. Og han er nådeløs om økonomien i sitt eget fag. En million avspillinger gir rundt femti tusen kroner, som skal deles. Derfor nøler han med å lokke Fields tilbake i studio nå, tjuefem år senere. Han vil ikke lure noen inn i musikken uten en plan B. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Kong Harald døde fredag morgen. Noen timer senere satte Ole Asbjørn Ness og Elin Ørjasæter seg ned for å snakke om det. Ness beskriver seg selv som ihuga republikaner, og forteller at han likevel tok seg i å gråte. Ikke for en mann han kjente, sier han, for han har aldri hilst på kongen, men for et symbol, og kanskje for det Norge han selv vokste opp i. Han deler et Auden-dikt han griper til når sorgen kommer, og innrømmer at han er usikker på hva han faktisk sørger over. Ørjasæter husker et bilde av en gammel og syk konge på tilhengeren til en traktor på Bjørnøya, i elendig vær, fordi han ville være på jobb ytterst i landet. Hun kaller kong Harald nærværelgernes konge, den siste som var konge for både dem som hører til et sted og dem som er verdensborgere, og sier rett ut at hun er bekymret for hvordan kongedømmet skal fungere videre. De er uenige om pressen. Ness reagerer på de forhåndsskrevne nekrologene og på ventingen; han kaller det å selge skinnet før bjørnen er skutt. Ørjasæter forsvarer dekningen, og forteller at hun selv var glad da et radioprogram hun skulle delta i, ble tatt av lufta kvelden før. Del 2: Nasjonalmuseet har laget en podkast for å lokke menn inn i salene, og Elin Ørjasæter mener de har bommet på hva en mann er. Hun har hørt alt sammen, og hun er rasende. To programledere åpner hver episode med å slå fast at de ikke har greie på kunst, trekker en lapp, går rundt i et rom og fornemmer. Da de kommer til Hannah Ryggens billedvev, og finner ut at hun brukte urin i fargeprosessen, ser den ene for seg kunstneren sittende og tissende på sitt eget teppe. Urin har vært brukt som bindemiddel i vevkunst siden egypterne, påpeker Ørjasæter, og det vet enhver som driver med naturfarging. Hennes innvending er ikke pruderi. Det er at museet nedvurderer både menn og kvinner i samme grep: mennene ved å tro at de må lokkes med kunnskapsløshet, kvinnene ved at publikummet museet faktisk har, ikke regnes som godt nok. Hun har et konkret alternativ, og hun navngir det. Ness bruker første del av episoden på tre jødiske forfattere: Primo Levi, Philip Roth og Howard Jacobson. Han leser dem som en bue fra utslettelsen, gjennom den amerikanske selvsikkerheten, og fram til et nytt skrik. Underveis oppdager han at den siste boken ikke finnes i noen norsk bokhandel, verken oversatt eller på engelsk, og bruker det som utgangspunkt for et oppgjør med forlagene som har sluttet å holde klassikerne i trykk. Begge innrømmer at de har stjålet bøker fra biblioteket. Ingen av dem har levert tilbake. 0:00 Nyheten Kom I Morges 1:44 Nekrologene Som Lå Klare 3:00 Jeg Gråter For Et Symbol 5:51 Vil Den Nye Kongen Makte Det? 7:25 Nærvelgernes Konge 11:00 Arven Etter Harald 13:33 Uenige Om Dekningen 17:25 Takknemlighet Til Slutt 19:33 Tre Jødiske Forfattere 21:40 Null Komma To Mot Tjueto Prosent 23:53 Primo Levi Og Nullpunktet 26:00 Roth Og Den Trygge Amerikaneren 28:09 Da Bokhandelen Ga Opp Klassikerne 33:53 Skriket Ingen Vil Ta Inn 40:27 Aten, Roma Og Jerusalem 45:56 Mitt Første Boktyveri 47:42 Museet Som Ville Ha Menn 50:03 Hva Podkasten Kostet 52:00 Da De Kom Til Hannah Ryggen 55:31 Å Møte Kunst Med Åpent Sinn 57:44 Hva Pengene Kunne Vært Brukt På 1:02:50 Boka Jeg Stjal Fra Deichman 1:04:49 Carl Nielsen Og Sibelius 1:09:04 Leningrad-Symfonien I Grieghallen 1:11:29 Oppsummering See omnystudio.com/listener for privacy information.

Elin Ørjasæter leste Iliaden fordi makkeren ba henne om det, og kom tilbake med dommen at diktverket er porno for menn. Ole Asbjørn Ness bøyde seg fram i en tidligere episode og sa les Iliaden, les Iliaden, les Iliaden. Hun gjorde et forsøk og gikk raskt lei. Førti prosent av boken er slåssing, mener hun, og hun kan ikke se hvorfor et menneske i 2026 med begrenset lesetid skal bruke den på bronsealderkrigere som røver hverandres koner. Ness blir sint. Ikke irritert, sint. Han kaller det å sette et kryss over verdenshistoriens største diktverk, og bruker resten av episoden på å forsvare seg. Feilen hennes er lesetempoet, hevder han; Iliaden må leses slik Akhilleus ville lest den, altså fort, til rytmen begynner å rulle. Så leser han for henne. Spydet som flerrer gjennom okseskinn og bronse. Natten som flommer inn i øynene på den døende. Hektor som tar avskjed med kona og den nyfødte sønnen han vet skal miste alt. Men argumentet hans går videre enn litteraturen, og der blir det ubehagelig. Iliaden er nøkkelen til mannens indre, mener Ness, til den monomane besettelsen av kvinner som vår tid nesten ikke tør omtale. Han trekker linjen helt fram til de norske guttene som dro til Syria, og sier at det som fylte hjertene deres, er det samme som fyller eposet. Det maskuline er en urkraft som må kultiveres, ikke fornektes. Ørjasæter svarer at hun nesten kaster opp. Krig er grusomt, sier hun, og hun opplever at han dyrker noe hun hater. Hun har heller ingen bruk for forsikringen om at hun bare ikke har funnet nøklene ennå. Underveis finner hun likevel én åpning inn: Kassandra som tiåring, løpende gjennom slottet og skrikende at lillebroren må drepes fordi han skal legge Troja i grus. Og hun har funnet Theodor Kittelsens tegninger til Krigen mellom froskene og musene, antikkens egen parodi på det høystemte, som Ness ikke kjente til. Til slutt kommer den samme innvendingen for tredje episode på rad. Podkasten heter KulturNorge. Han glemmer det hele tiden. 0:00 Feil Dag, Full Bunad 1:52 Jeg Prøvde Å Lese Iliaden 4:20 Syng, Gudinne, Om Vreden 6:10 Ikke Rakk Ned På Mozart 9:00 Rett Inn I Gutta-Litteraturen 10:46 Les Som Akhilleus 15:00 Hektor, Kona Og Sønnen 18:47 Porno For Menn 21:00 Kittelsens Frosker Og Mus 22:38 Nå Blir Jeg Sint 23:44 Vi Er Som Løv På Trærne 29:14 Brad Pitt I Speedo 33:47 Hvorfor Akkurat Denne Boka? 36:36 Nøkkelen Til Mannens Hjerte 41:29 Der Presser Du Iliaden For Langt 43:38 Guttene Som Dro Til Syria 46:34 Den Gangen Jeg Vraket Brahms 51:13 Kan Vi Snakke Om Noe Nærmere? 54:22 Fremmedlegionen På Marseille 55:40 Jeg Kaster Nesten Opp 59:50 Kassandras Skrik 1:03:16 Menn Leser Ikke Lenger 1:08:18 Podden Heter KulturNorge See omnystudio.com/listener for privacy information.

Elin Ørjasæter ble rasende da makkeren sendte henne en KI-generert artikkel om Elon Musk, og i denne episoden tar hun oppgjøret på lufta. Først går veien om Valdres. Ørjasæter har vært på folkemuseet for å lete etter norsk kultur, og fant en kommentarutstilling om nasjonalisme der det første som møter henne er en smilende kvinne i rogalandsbunad og hijab. Hun sier rett ut at hijaben gjør vondt å se, fordi hun leser den som et politisk utsagn. Samtidig er det nettopp museet som gir henne episodens sterkeste øyeblikk: en liten monter om en sørsamisk kvinne som mistet reinbeitet, mannen og alle barna sine, og som likevel var kjent for å danse på kjøkkengulvene der hun gikk på legd. Derfra dreier samtalen mot det Ness egentlig vil snakke om. Han har lest Iain M. Banks' romaner om Kulturen, det universet Silicon Valley peker på når de beskriver fremtiden, og finner en kommunistisk overflodsutopi styrt av maskiner som vil oss vel. Mot den setter Banks et beinhardt sosialdarwinistisk imperium. Ness mener hele vår egen tids strid er fanget i den motsetningen. Ørjasæter svarer med det motspørsmålet han ikke har noe godt svar på: har det noen gang i historien hendt at én enkelt mann med all makten bare var god? Så kommer regnskapet. Turing-testen ble knekt uten at noen merket det. Psykologene er ferdige, hevder Ness. Studentene leser dårligere enn for tjue år siden, sier Ørjasæter, som selv har undervist dem siden 2013, og forteller om akademikere som avfeide ChatGPT fordi den hallusinerte for mye, akkurat som de lo av Google Translate. Til slutt tar hun ham i nakken. Podkasten heter KulturNorge, ikke Silicon Valley. Ness svarer at ingenting er viktigere i norsk kultur nå enn kunstig intelligens. Det tror hun faktisk han har rett i, sier hun, men da må han bygge det. 0:00 Valdres På Godt Og Vondt 1:29 Hva Er Et Museum Nå? 3:01 Hijab I Bunaden 4:28 Kvikklunsjnasjonalismen På Utstilling 6:17 Nynorsk Som Statussymbol 7:27 Kvinnen Fra Verdensutstillingen 13:32 Statens Verste Overgrep 20:54 Vasaskipet Og Betalingsviljen 21:48 Skiltet Som Lovte Lokalmat 26:01 Coca-Cola Og Bikinikroppene 30:55 Elon Musk Og Kulturromanene 41:29 Hvem Skal Få Lov Til Å Styre? 45:21 Tusen Einsteiner I Lomma 52:34 Kan Én Mann Ville Oss Vel? 53:06 Blekens Målestokk For Kunstnere 59:41 Turing-Testen Ble Knekt 1:01:43 Claude Som Redaktør 1:07:58 Nivået Blant Studentene 1:14:52 Vi Lo Av Google Translate 1:18:40 Psykologene Er Ferdige 1:21:46 Dunning-Kruger Og Norsk Presse 1:26:17 Krangelen Om Rammene 1:33:38 Drops På Konserthuset See omnystudio.com/listener for privacy information.

Odysseen / The Odyssey: Ole Asbjørn Ness og Elin Ørjasæter har sett sommerens største kinosuksess hver for seg, og triller ulikt. Ørjasæter lander på fire. Ness gir fem for filmen han koste seg med, og full slakt for gjengivelsen; den er etter hans syn ikke i nærheten av å være riktig på noe punkt. Innvendingen hans er ikke at Nolan tar seg friheter, men hvilke. Der originalen gir oss antikkens største luring, nærmere mafiaboss enn martyr, gir filmen oss en plaget mann med posttraumatisk stress. De syv årene som Kalypsos elsker er blitt fangenskap. Sexen, som Ness mener diktet drypper av, er borte. Og når Odyssevs kommer hjem, henger han tolv av husets tjenestekvinner, mens Matt Damon nøyer seg med å hysje på den gamle barnepiken han i diktverket truer med å drepe. Ørjasæter drar i motsatt retning. Bråket om rollebesetningen avfeier hun kontant; den som krever troskap mot Homer, får forlange gammelgresk også. Hennes egen innvending er skarpere, for hos Homer velger Odyssevs den aldrende, dødelige Penelope fremfor evig ungdom, mens ingen eldes hos Nolan. Som arbeidslivsforsker leser hun dessuten hjemreisen som en ledelsesfiasko, med mytteri ulmende i mannskapet. Sterkest truffet ble hun likevel av hunden Argos: tjue års venting, ett siste logr. Underveis kommer også monoteismens gave, den gylne regel plassert tusen år for tidlig, og hvorfor Iliaden hører hjemme ved siden av The Wire og Sopranos. See omnystudio.com/listener for privacy information.

KULTURNORGE er et ukentlig bad i skarpe kulturopplevelser, om hvor vi kommer fra og hvor vi er på vei. Podden skal vise det som norsk kulturjournalistikk ikke klarer, nemlig at kultur er relevant, at kunsten sniker seg inn i oss ad omveier og påvirker oss hinsides det vi selv er klar over. Ness er journalist og forfatter, og tar romanen og den klassiske musikken. Ørjasæter er dosent, forfatter og samfunnsdebattant, og tar museene og billedkunsten. Tyngdepunktet er norsk, men grensene håndheves lemfeldig, og av og til kommer det en gjest innom. See omnystudio.com/listener for privacy information.

See omnystudio.com/listener for privacy information.