Ness

Europa står overfor en dobbel tillitskrise: Velgerne mister tilliten til de etablerte politiske partiene, samtidig som finansmarkedene blir mer skeptiske til statsfinansene i flere av Europas største økonomier. I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness Christian Anton Smedshaug, sjeføkonom i Landkreditt, til en samtale om hva som skjer med Europa – politisk, økonomisk og industrielt. Utgangspunktet er den kraftige oppslutningen om AfD i Sachsen-Anhalt. Smedshaug trekker linjene tilbake til migrasjonskrisen i 2015 og mener misnøyen i det tidligere Øst-Tyskland må forstås som del av en større tillitskrise som nå rammer hele Europa. Men det er økonomien som bekymrer ham mest. Frankrike beskriver han som «kanarifuglen i gruven». Statsgjelden er høy, rentene stiger og det politiske systemet sliter med å få kontroll over utgiftene. Samtidig er også Tysklands industrielle modell under press. Smedshaug mener Europas gamle økonomiske modell – basert på billig energi, åpen verdenshandel, tilgang til Kina, amerikansk sikkerhetsbeskyttelse og vestlig teknologisk forsprang – ikke lenger fungerer. De diskuterer også: • Hvorfor statsrentene kan bli en av de viktigste politiske indikatorene fremover • Om Europas velferdsstater kan møte veggen • Hvorfor Tyskland gjorde seg sårbart gjennom energiavhengigheten av Russland • Europas tap av industri til Kina • Om forsvarsindustrien kan redde tysk økonomi • Norges Banks anbefaling om å redusere statsobligasjonenes andel i Oljefondets obligasjonsindeks • Hvorfor Smedshaug mener råvarer, gull, sølv og energi kan bli stadig viktigere • Om de europeiske demokratiene klarer å håndtere den politiske revolten – Det blir noen tøffe år, sier Smedshaug. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det blir tidvis temperatur i studio når tidligere Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise møter Ole Asbjørn Ness. Utgangspunktet er Høyres politiske kurs, drivstoffavgifter og partiets utfordringer i opposisjon. Men samtalen blir langt skarpere når de kommer inn på Nicolai Astrups kritikk av sosiale medier og den nye offentligheten. Tonning Riise mener Astrup har flere gode poenger om algoritmer, polarisering og hvordan sosiale medier påvirker samfunnsdebatten. Ness er sterkt uenig og mener sosiale og alternative medier snarere har bidratt til å avsløre feil, utfordre etablerte sannheter og gjøre offentligheten bedre. Så retter Tonning Riise kritikken direkte mot programlederen: – Forskjellen på podcast-Ness og Facebook-Ness illustrerer litt av poenget til Nicolai Astrup. Han mener Ness kan ha havnet i det han beskriver som en politisk «stammekrig», der sterke motforestillinger mot Astrups energipolitikk også påvirker vurderingen av Astrups andre argumenter. Ness avviser dette og kaller Astrups kronikk om sosiale medier «ordentlig søppel». De diskuterer også Høyres strategi overfor FrP og Senterpartiet, drivstoffavgifter, alternative medier, pandemidebatten, ytringsfrihet, algoritmer og om norske politikere undervurderer velgernes evne til å forstå kompliserte resonnementer. En samtale med tydelig uenighet – og flere steder ganske hard ordveksling. See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden av Lurås & Ness går Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness hardt ut mot Høyre og spør om partiet fortsatt sitter fast i tankegodset fra tiden etter den kalde krigen. Ness mener Ine Eriksen Søreide i praksis viderefører Erna Solbergs politiske prosjekt, og hevder Høyre fortsatt forsøker å løse dagens problemer med ideer fra en verden som ikke lenger eksisterer. Han etterlyser et langt mer offensivt konservativt prosjekt – og foreslår blant annet å legge ned Utdanningsdirektoratet. Lurås trekker diskusjonen videre og spør om hele Vesten fortsatt sitter fast i forestillingene fra det «unipolare øyeblikket» etter Sovjetunionens fall. Det får også konsekvenser for synet på krigen i Ukraina. Lurås mener Vesten har gitt ukrainerne inntrykk av at støtten vil vare til siste slutt, uten at vestlige land nødvendigvis er villige til å ta de kostnadene som kan kreves. Han frykter at Ukraina kan ende opp med en stadig dårligere avtale jo lenger krigen varer. De diskuterer også utviklingen mellom USA og Iran rundt Hormuzstredet. Lurås mener Iran fortsatt kan ha militære virkemidler landet ikke har tatt fullt i bruk, og at et alvorlig angrep på amerikanske krigsskip kan trekke Donald Trump enda lenger inn i konflikten. Til slutt snakker Lurås og Ness om Oljefondet, statsobligasjoner, voksende statsgjeld og spørsmålet om hvor politisk Norge kan tillate seg å gjøre verdens største statlige investeringsfond. I denne episoden: – Høyres krise under Ine Eriksen Søreide – Hvorfor Ness mener Høyre sitter fast i 1989 – Forslaget om å legge ned Utdanningsdirektoratet – Vesten og løftene til Ukraina – Russlands mulighet til å eskalere krigen – USA, Iran og kampen om Hormuz – Olje- og dieselpriser frem mot mellomvalget i USA – Oljefondet og risikoen ved statsobligasjoner Lurås & Ness er den ukentlige samtalen mellom Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness om politikk, økonomi, krig, medier og de større utviklingstrekkene i Norge og verden. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva skjer når systemet som skal beskytte barn, selv blir en del av problemet? Psykolog og podkaster Silje Schevig er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en samtale om barnevernet, omsorgsovertakelser, sårbare barn – og historier om overgrep som Schevig mener må tas langt mer alvorlig. Utgangspunktet er filmen «Fjorden», som er inspirert av en virkelig barnevernssak. Derfra utvikler samtalen seg til en bredere diskusjon om hvor mye makt barnevernet bør ha, hvor traumatisk det kan være for barn å bli tatt fra foreldrene sine, og om hjelpetjenesten bør skilles fra dem som har myndighet til å gripe inn i familien. Schevig forteller også om alvorlige historier hun sier hun har fått høre om overgrep mot barn i og rundt barnevernsinstitusjoner. Hun understreker samtidig at hun ikke vet hvor omfattende eller organiserte slike forhold eventuelt er. Ness utfordrer henne flere ganger på dokumentasjon og peker på journalistens dilemma: Hvordan undersøker man svært alvorlige anklager når hendelsene ligger mange år tilbake, vitnene er sårbare og håndfaste bevis mangler? Mot slutten reises spørsmålet om Norge trenger en form for sannhetskommisjon der tidligere barnevernsbarn kan fortelle hva de har opplevd – og historiene undersøkes systematisk. En alvorlig og kontroversiell samtale om makt, tillit, traumer, dokumentasjon og de barna samfunnet har et særlig ansvar for å beskytte. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Øystein Tunsjø, professor ved Forsvarets høgskole og ekspert på Kina og geopolitikk, er gjest hos Ole Asbjørn Ness. Hvor stor er egentlig faren for krig mellom Kina og USA – og kan Taiwan bli stedet der stormaktsrivaliseringen tipper over i en væpnet konflikt? Tunsjø mener risikoen for konflikt i Øst-Asia frem mot 2035 er betydelig, og peker på flere utviklingstrekk som kan gjøre situasjonen stadig farligere. Samtidig kan Kina være den store strategiske vinneren på at USA og Vesten bindes opp andre steder. Russland er blitt mer avhengig av Beijing etter krigen i Ukraina, NATO bruker store ressurser i Europa, og USA har engasjert seg tungt militært i Midtøsten. Men vil Xi Jinping faktisk gå til angrep på Taiwan? Og vil USA komme Taiwan til unnsetning dersom det skjer? Tunsjø og Ness diskuterer blant annet: – Hvorfor Kina tjener strategisk på krigene i Ukraina og Midtøsten – Om Trump kan komme til å «kaste Taiwan under bussen» – Hvorfor Xi Jinping kan ha interesse av å vente noen år – Kinas enorme militære og industrielle produksjonskapasitet – USAs svekkede våpenlagre – Japans og Sør-Koreas militære opprustning – Europas voksende avhengighet av Kina – Hvorfor en krig om Taiwan kan få direkte konsekvenser for Norge og Europa En samtale om Kina, USA, Taiwan og en global maktbalanse i rask endring. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norge skal bruke 1 854 milliarder kroner på Forsvaret frem mot 2040. Samler du hele Hæren på ett sted, kan den likevel i beste fall forsvare én bydel i Oslo, hevder Robert Mood. Og den skal ikke engang prøve. Å forsvare norsk territorium er ikke Forsvarets dimensjonerende oppgave, mener han. Det er NATOs. Mood har vært sjef for Hæren, ledet FN-observatørene i Midtøsten og Syria og vært president i Norges Røde Kors. I sommer kalte han fremstillingen av norsk forsvarsevne for noe nær løgn. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen avviste kritikken og siterte Eisenhower: «Jeg har aldri sett en pessimistisk general vinne et slag.» Her går Mood lenger. Bildet han tegner: fregatter uten helikoptre til å jakte ubåter. Jagerfly uten missiler nok til alle, og uten tankfly. Nye stridsvogner på 70 tonn, på vei inn i en krig der droner og elektronisk krigføring avgjør, og der 60 tonn stål ikke lenger overlever. Mood låner et bilde fra fagmiljøet: polsk kavaleri mot tyske panservogner i 1939. Vi investerer oss tilbake til forrige krig. Så kommer den egentlige provokasjonen. Mood roper ikke på mer penger. Han mener Norge kan få det sterkeste nasjonale forsvaret siden selvstendigheten – for mindre penger – dersom pengene slutter å følge dem som selger inn fremtiden: offiseren som tror på stridsvogner fordi han har sittet i én, og svingdørene mellom uniform, tenketank og forsvarsindustri. Uhellige allianser, kaller han det. Underveis skjer noe med programlederen. En livslang NATO-tilhenger fra høyresiden oppdager at han er enig med Rødt. Forrige uke haltet ID-porten og Altinn i to og et halvt døgn, og en prorussisk hackergruppe erklærte cyberkrig mot Norge. Krigen under NATOs terskel pågår allerede, sier Mood, og tegner det utenkelige: missilet «på avveie» mot Riksdagen i Stockholm, bomben i Barentsburg, blokaden som følger. Troen på at Donald Trump og 31 andre statsledere da rykker ut for Svalbard, er «nesten å tro på julenissen». Norge må bli et pinnsvin ingen tør tråkke på, sier Mood. Oppskriften begynner ikke i Forsvarsdepartementet, men i bygda – hos bonden med traktor og dieseltank. Og den koster mindre. Det er den delen generalene helst ikke vil at du skal høre. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Kong Harald brukte 35 år på å slå ring om folkestyret. Hans død ble markert med at folkestyret tok ferie. Stortinget innstilte all politisk virksomhet. Partilederne avtalte borgfred frem til gravferden 9. september. Og Norges frie presse la seg – frivillig – i det mediekritiker Anki Gerhardsen kaller «servilt sideleie». Jarle Aabø, journalist og kriserådgiver, har telt: Da Kim Il-sung døde, holdt Nord-Korea ti dagers landesorg. Da sønnen døde, tretten. Storbritannia klarte seg med ti for dronning Elizabeth. Norge, som aldri før har erklært landesorg, la seg på nesten to uker – lenger enn Nord-Korea, slik Aabø regner. Klokken sju om morgenen 2. september talte han forsidene: Aftenposten fem kongesaker. VG 24. NRK 46. Dette er ikke en samtale om kong Harald. Aabø er monarkist, Ole Asbjørn Ness er republikaner, og begge er enige om én ting: Den som blir behandlet uverdig i disse dagene, er ikke kongen, men journalistikken. Aabø skryter uhemmet av NRKs tv-bilder og pressens fotografer. Så kommer resten – gråtende gjester i studio, retorikkeksperter som geniforklarer kongens tale før den er ferdig, en meningsmåling om monarkiet tatt i sorghelgen. Ness går lenger. Han mener pressen ikke bare svikter, men aktivt ødelegger for kongehuset: Når Haakon VIII, Mette-Marit og Ingrid Alexandra fremstilles som unike før de har fått prøvd seg, legges lista på tre meter. Ingen hopper over den. Og det er nettopp fallet pressen venter på – for fallet gir klikk. Han kaller systemet et lystokrati. Så det spørsmålet norsk presse ikke stilte: Marius Borg Høiby – dømt til fire års fengsel i tingretten, dommen er anket, i varetekt med fotlenke – bar kongens båre i en tv-sendt seremoni. Utenlandske medier reagerte. Norske medier skrev at utenlandske medier reagerte. Aabø stilte spørsmålet selv på Facebook og fikk over 900 svar på ett døgn. Underveis: Ness' tankeeksperiment om hva som ville skjedd om dronningrollen ble utlyst som en vanlig stilling, Dagbladets ferske måling om Mette-Marit, Aftenposten-sitater fra bryllupet i 2001 som Aabø knapt klarer å lese høyt, og Sissel Benneche Osvolds 25 år gamle dom over pressens blikk på Slottet. Aabø vil lovfeste maks tre dagers landesorg. Ness vil ha noe helt annet. Hva, får du høre. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den borgerlige regjeringen kan vise til færre skytinger, lavere asylinnvandring og økonomisk vekst – men risikerer likevel å miste makten. Professor Jan Blomgren mener Sverige kan stå foran en lang periode med politisk kaos dersom ingen av blokkene klarer å danne en fungerende regjering. I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness diskuterer Blomgren også hvordan flere tiår med høy innvandring har endret Sverige. Han mener landet har fått parallelle samfunn, og at utviklingen er en viktig forklaring på Sverigedemokraternas vekst. Så partiet som vil ha nøklene til Rosenbad: I juni avslørte Expressen 25 V-kandidater som hyllet Hamas, spredte antisemittisme eller lovpriste diktaturer — med hundre navn til på blokka. Enkelte intervjuer måtte gjøres på arabisk, fordi kandidatene ikke klarte enkle spørsmål på svensk. Vänsterpartiet har aldri avslørt en eneste selv, påpeker Blomgren. Det er alltid journalistene. «It's not a bug, it's a feature», sier han. Partileder Nooshi Dadgostar forsikrer at oppryddingen «pågår». De snakker også om svensk kjernekraft, forskjellene mellom norsk og svensk næringspolitikk, friskolene, NATO-medlemskapet og den kraftige svenske opprustningen. Blomgren mener Sverige har gjort en nødvendig kursendring i energipolitikken, men at kjernekraftsatsingen går for sakte. Samtidig advarer han om at ingen av de store partiene har en troverdig plan for hvordan den voksende forsvarsregningen skal finansieres. Hva skjer med Sverige dersom den borgerlige regjeringen taper – og hvilken retning tar landet de neste tiårene? See omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 Sør-Norge mener vi har blitt for flinke til å snakke ned både Europa og verdensøkonomien. I denne episoden møter han Ole Asbjørn Ness til en bred samtale om hvorfor bildet kanskje er langt lysere enn mange tror. Europeisk industri viser tegn til vekst, arbeidsledigheten er svært lav, og i USA drives økonomien av enorme investeringer i kunstig intelligens, datasentre og en ny industriell satsing. Knudsen forteller også hvorfor han har måttet revurdere deler av sitt eget syn på Donald Trump og den amerikanske økonomien. Men optimismen har en bakside. Den amerikanske statsgjelden vokser, lange renter er høye, og Knudsen mener Norge bør stille langt tøffere spørsmål om Oljefondets enorme eksponering mot USA. – Jeg synes vi er veldig naive i Norge, sier han. Samtalen handler også om: – Hvor stor produktivitetsrevolusjonen fra AI kan bli – Hvilke jobber som kan forsvinne eller forandres – Hvorfor Europa risikerer å regulere seg bort fra AI-mulighetene – Om Oljefondet burde eie gull – Risikoen i amerikanske statsobligasjoner – Den svake norske kronen – Om Norge bør vurdere euroen – eller en helt annen valutamodell – Hvorfor fremtiden kanskje blir langt bedre enn pessimismen vår tilsier Kyrre M. Knudsen er sjeføkonom i SpareBank 1 Sør-Norge og har tidligere jobbet i blant annet Equinor, Norges Bank og Finansdepartementet. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ole Asbjørn Ness har aldri sagt noe pent om Terje Aasland. Denne uken må han. Foran oljemessen ONS i Stavanger erklærte energiministeren at ideen om Norge som Europas grønne batteri var feilslått – og at Norge borer videre i Barentshavet uansett hva EU bestemmer om Arktis. Aasland har, som Ness sier det, endelig lært seg den lille gangetabellen: Norge eksporterer olje og gass for rundt 2000 terawattimer i året, kraft for rundt 20. Ingen balanserer et kontinent med én prosent av sin egen energieksport. Det påfallende er ikke vendingen, men stillheten. Der Ness ventet opprør fra AUF, Dagsnytt 18 og kommentatorkorpset, hører han ingenting. Han leser tausheten som et realpolitisk skifte: Fantastene – hans navn på dem som verken fortjener å hete miljø- eller klimabevegelse – har tapt. Hva de gjør nå, har han en teori om. Den begynner med Greta Thunberg. Helge Lurås, ansvarlig redaktør i iNyheter og tidligere etterretningsoffiser, tar ukens andre vendepunkt. Bill Gates, mannen som ga verden PC-en, skriver at han for første gang i livet ønsker at en teknologi gikk saktere. Samme uke doblet Nvidia omsetningen, og en kinesisk robot løp 100 meter på 8,86 sekunder – raskere enn Usain Bolt. Ness kjenner grepet på kroppen: Da Anthropic stengte tilgangen hans fordi kortet var tomt, betalte han på minuttet. «Claude har meg ved hårene.» Lurås holder seg til ChatGPT, som han mener er mindre politisk korrekt, og forklarer hvorfor sannhet blir det avgjørende konkurransefortrinnet i KI-kappløpet – og hvorfor ingen kommer til å stoppe det. Så til Washington. Finansminister Scott Bessent varsler at alle som handler med Iran, risikerer å bli kastet ut av dollarsystemet. Irans største kunde er Kina. Lurås, som i frysetiden etter fredsprisen møtte kinesere norske diplomater ikke fikk møte, spår at trusselen faller flatt – og at Trump dermed fremskynder akkurat det han vil forhindre. Underveis: hvorfor Lurås aldri vil stole på en kinesisk språkmodell, hva USAs nye sentralbanksjef gjorde med rentekurven, og MDG-forslaget som skal ta pressestøtten fra iNyheter og Document. Lurås vil ende optimistisk: Fornuften vinner alltid til slutt, selv i Norge. Ness er enig – men ikke av den grunnen Lurås tror. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fredag ga Fritt Ord 150 000 kroner i ytringsfrihetspris til Karpe – duoen som rapper om å tenne på en FpU-kar. Onsdag ville MDGs stortingsrepresentant Margit Bye bruke budsjettforhandlingene til å strupe pressestøtten til Document og iNyheter. Ett Norge belønnes for å provosere. Et annet skal betale for det. Podkaster Henrik Beckheim, Document-journalist Espen Teigen og Ole Asbjørn Ness tar for seg augustdagene da sensursignalene kom tett. Først Arendalsuka: AUF-leder Gaute Børstad Skjervø kalte det en skandale at Document er medlem av Redaktørforeningen, og ba landets største redaktører kaste dem ut. Så Debatten, i Steinar Suvatnes debutsending: MDGs Eivind Trædal møtte kritikk av Karpe-tekstene med å peke på at Anders Behring Breivik i sin tid var aktiv i Documents kommentarfelt. Samme uke advarte Høyres Nikolai Astrup i Minerva mot sosiale medier som trussel mot demokratiet. Ap, Høyre og MDG slår an samme tone i samme august. Da må man være særdeles umusikalsk for ikke å høre hvilken konsert som innledes, mener Ness: forestillingen om en offisiell sannhet som noen bør forvalte. To av de tre rammes direkte – Teigen er ansatt i Document, Ness selger podkasten sin til iNyheter. Beckheim får ikke en krone i pressestøtte, og ser likevel mørkest på det: Han ser for seg norske podkastere som en dag sender fra Sveits og Tel Aviv. Én detalj skurrer mer enn resten: AUF-lederen som mener Document aldri følger presseetikken, har ifølge trioen ennå ikke levert én eneste PFU-klage. Det tar tre minutter. Og ironien over dem alle: Partiet pressen har elsket å hate i femti år – et Frp på over 30 prosent på målingene – står igjen som dens eneste forsvarer. Teigen tror ikke dette handler om pressestøtte i det hele tatt. Hva det egentlig handler om, hvorfor Skjervø plutselig demper seg, og hvilken bok Ness gir AUF-lederen i hjemmelekse – det ligger i episoden. Der ligger også spådommen om når den første sensuren treffer Norge. Den gjør deg ikke roligere. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Klokken 06.35 fredag morgen døde Kong Harald. Seks timer senere sitter Ole Asbjørn Ness, republikaner av fødsel, og gråter over en mann han aldri har møtt. Så stiller han seg selv spørsmålet: Var det sorg — eller frykt for det som kommer? Med seg har han Vebjørn Selbekk, ansvarlig redaktør i Dagen og monarkist av overbevisning, og kriserådgiver og journalist Jarle Aabø, som fulgte kronprins Haakon på nært hold i Tokyo i juni. Samtalen er spilt inn mens nyhetene tikker inn fra Slottet: Den nye kongen tar navnet Haakon VIII og valgspråket «Alt for Norge». Ingrid Alexandra er kronprinsesse. Om den døde er de tre enige. Europas eldste monark. Norges tredje konge siden 1905. Treåringen som flyktet i 1940 og kom hjem i 1945. Mannen som holdt løftet om aldri å abdisere, også da krykkene kom. Aabø vil at ettertiden skal huske ham som samlingskongen — ikke som «hele Norges bestefar». Om den levende skiller veiene. Aabø er skråsikker: Haakon er «helt ved», en konge Norge kommer til å elske. Selbekk er trygg: Sønnen har gått i god skole hos faren. Ness bremser. Respekt arves ikke, den fortjenes gjennom kongsbragder. Kronprinsens motto det siste året har vært «flokken min» — ikke arbeidsbeskrivelsen for en konge, mener Ness. Aabø gir ham uventet rett på ett punkt: Ordet flokken var en kjempetabbe. Så stiller Ness spørsmålet rett ut: Er Mette-Marit din dronning i dag? Selbekk svarer uten å nøle. Aabø tar alt med på kjøpet. Ness er ikke sikker, og forklarer hvorfor med bildet av en familiebedrift som har tært på egenkapitalen. Underveis: Ness viser til Elin Ørjasæters skille mellom nærvelgere og globalvelgere, og hvem den nye kongen egentlig er konge for. Én ting er de tre enige om: Dommen over Haakon VIII må vente. Bare ikke for alltid. Selbekk avslutter med å folde hendene for den nye kongen. Ness svarer med ett ordtak — og det sier alt om hvor lista ligger. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Molekylærbiolog Sigrid Bratlie har brukt flere år på å grave i et av de største ubesvarte spørsmålene etter koronapandemien: Hvor kom SARS-CoV-2 egentlig fra? Bratlie, som har skrevet boken Mysteriet i Wuhan , forteller at hun selv i 2020 avviste tanken om en laboratorielekkasje. Etter å ha gått gjennom forskningen, dokumentene og kommunikasjonen som senere er blitt offentlig kjent, har hun snudd. – Jeg endret mening 180 grader, sier hun. I samtale med Ole Asbjørn Ness forklarer Bratlie hvorfor hun nå mener en laboratorielekkasje fremstår som mer sannsynlig enn et naturlig opphav – samtidig som hun understreker at vi fortsatt ikke har noe endelig bevis. Samtalen handler også om Anthony Fauci og den amerikanske forskningen på koronavirus i Wuhan, interne varsler tidlig i pandemien, gain-of-function-forskning og hvordan laboratoriehypotesen så raskt ble stemplet som en konspirasjonsteori. Bratlie retter kraftig kritikk mot hvordan Fauci og andre sentrale aktører håndterte debatten. Hun mener faglig autoritet ble brukt til å styre det offentlige narrativet – og stiller spørsmål ved hvorfor nyere utvikling i saken har fått så liten oppmerksomhet i norske medier. Hvor mye visste amerikanske myndigheter? Hvorfor ble laboratorieteorien lagt død så tidlig? Og kommer vi noen gang til å få vite hva som egentlig skjedde i Wuhan? See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvor dyr kan energien bli når høsten og vinteren setter inn? Christian Anton Smedshaug, sjeføkonom i Landkreditt, og Trond Omdal, forvalter i Pensum Asset Management, er gjester hos Ole Asbjørn Ness for å diskutere olje, gass, strøm, diesel og geopolitikk. Smedshaug mener Europa og Norge står overfor det som kan utvikle seg til en «perfekt storm»: lave gasslagre, press i markedet for diesel og bensin, redusert kjernekraftproduksjon og lave norske vannmagasiner. Han tror dieselprisen kan nærme seg 30 kroner literen når avgiftslettelsen forsvinner, og advarer mot at norske bedrifter kan bli hardt rammet. – Myndighetene har ikke lov til å tro på flaks, sier Smedshaug. Omdal mener samtidig at oljeprisen fortsatt kan være på vei mot 120–140 dollar fatet dersom situasjonen i Midtøsten og rundt Hormuz forverres. Samtalen handler også om det markante skiftet i norsk oljeindustri. Etter flere år med havvind og grønn omstilling mener Omdal at signalene fra oljeselskapene nå er tydelige: – Oil is back. Hvor sårbart er egentlig Norge? Har vi nok diesel, gass, kraft, mat og andre kritiske lagre dersom forsyningslinjene svikter? Og er årene med billig energi og stadig mer globalisering i ferd med å bli et historisk unntak? See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fredag 7. august satte regjeringen ned et utvalg som skal stanse nedbyggingen av norsk natur. I mandatet ligger én forutsetning: Målet skal ikke begrense utbyggingen av fornybar kraft. Aktiviteten som ifølge Miljødirektoratet står bak over halvparten av tapet av inngrepsfri natur, har dermed fått fritak fra naturvernet. Samme dag la regjeringen frem lovendringer som skal gjøre det raskere å bygge vindkraft. Professor Jonas Kristiansen Nøland ved NTNU gjester Ness for andre gang, og denne gangen står kunnskapsgrunnlaget for norsk energipolitikk for tur. Under Arendalsuka møtte han to medlemmer av regjeringens eget kjernekraftutvalg — det ene på scenen, det andre fra salen. Det første hevdet at Norge kan bygge ut 1600 terawattimer landvind, rundt hundre ganger dagens produksjon, uten å miste urørt natur. Nøland sporet tallet tilbake til et NVE-dokument fra 2009 og fant metoden: Alt som ikke er formelt vernet, regnes som verdiløst. Bare 27 prosent av landets inngrepsfrie natur er vernet, påpeker han. Det andre presenterte havvind som et nytt oljeeventyr: 30 gigawatt gir 105 milliarder kroner i årlige inntekter — gang med ti, og du matcher hele olje- og gasseksporten. Tall til å bli svimmel av, ifølge foredragsholderen selv. Nøland etterlyser kolonnen som manglet: kostnadene. Skal kraften produseres for det dobbelte av det den selges for, er dette ikke et eksporteventyr. Det er et årlig underskudd satt i system. Samtidig er vannmagasinene tappet ned mot historiske bunnivåer, stikk i strid med forsikringene energiminister Terje Aasland ga etter forrige strømkrise. I stedet satte Norge eksportrekord i 2025. Nølands forklaring er ubehagelig enkel: Kraftprodusentene frykter fulle magasiner mer enn tomme. Overskudd gir billig strøm og røde tall. Knapphet gir priser som sendes rett til kundene — mens Norgespris, den statlige fastprisen, sørger for at velgerne knapt merker det. Underveis: hyttemarkedet som frøs til, nabolandene som til tider må betale for å bli kvitt vindkraften sin, og boten som krymper for hvert år Ventyr utsetter havvindsøknaden. Til slutt spør Ness rett ut: Er de dumme, er de korrupte — eller begge deler? Nølands svar er mer urovekkende enn noen av alternativene. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norge har 22.000 milliarder kroner i oljefondet – og problemet fremover kan bli at vi har mer penger enn vi har mennesker til å gjøre jobben. I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen til en samtale om Norges kanskje mest undervurderte utfordring: mangel på arbeidskraft i møte med en enorm oljeformue og en kraftig eldrebølge. Andreassen mener Norge må tenke helt nytt. Vi kan bli nødt til å bruke langt mer utenlandsk arbeidskraft, kjøpe flere tjenester i utlandet – og kanskje til og med la norske pensjonister tilbringe alderdommen på cruise i stedet for på norske sykehjem. Samtalen handler også om hvorfor Andreassen mener Oslo-eliten ikke forstår hvordan mange nordmenn faktisk har det, hvorfor han tror Norges Bank ikke hever renten mer i år, den kommende nedkjølingen på Sør-Vestlandet – og hans radikale forslag om å bygge Nord-Norge-banen med kinesisk arbeidskraft. Og innimellom blir det både Iliaden , Odysseen , Trond Giske, Arbeiderpartiets fremtid og spørsmålet om hvorfor verdens rikeste land stadig oppfører seg som om pengene snart tar slutt. See omnystudio.com/listener for privacy information.

I den femte episoden av Lurås & Ness diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness flere av ukens store politiske og økonomiske spørsmål. Lurås går hardt ut mot Peter Frølichs syn på Ukraina-krigen og mener Høyre-politikeren undervurderer risikoen for at økt vestlig press på Russland kan føre til en eskaleringsspiral også mot Europa. Ness utfordrer Lurås og erkjenner at han selv tradisjonelt har ligget nærmere Frølichs syn på Putin. De diskuterer også de stigende lange rentene, USAs enorme statsgjeld og hvorfor utviklingen i obligasjonsmarkedet kan få langt større konsekvenser enn mange nordmenn er klar over. Ness peker samtidig på at Oljefondet i praksis er et stort veddemål på at amerikansk kapitalisme fortsetter å levere. Hvorfor eier ikke Oljefondet gull? Lurås stiller spørsmål ved at Norge har en svært stor eksponering mot aksjer og amerikanske teknologiselskaper, men ingen direkte gullbeholdning. Til slutt forsøker Ness å felle en dom i striden rundt Martin Bech Holtes Landet som ble for rikt . Han mener kritikerne har rett i at Bech Holte ikke har dokumentert et særnorsk produktivitetsfall godt nok – men hevder samtidig at begge sider overser betydningen av den kraftige innvandringen til Norge. Og under det hele ligger det kanskje største norske problemet: Vi har penger, men mangler arbeidskraft. Lurås og Ness diskuterer byråkrati, innvandring, eldreomsorg, roboter – og hvorfor Oljefondet ikke kan trylle frem flere sykepleiere. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Odd Emil Ingebrigtsen er Høyre-ordfører i Bodø, tidligere fiskeri- og sjømatminister og tidligere statssekretær i Olje- og energidepartementet. Da Høyre overtok i Bodø, var kommuneøkonomien under press. Ingebrigtsen og flertallet gikk løs på problemet ved blant annet å redusere bemanningen med 171 årsverk. Nå mener han staten bør gjøre noe av det samme – og anslår at tilsvarende kutt ville bety 9.000–10.000 færre statlige årsverk. I samtale med Ole Asbjørn Ness forteller Ingebrigtsen om hvordan Bodø snudde kommuneøkonomien, hvorfor han mener Norge bruker for mye arbeidskraft på byråkrati, og hvordan statlige regler kan gjøre selv enkle kommunale oppgaver unødvendig kompliserte. De snakker også om Høyres problemer nasjonalt. Ingebrigtsen mener partiet må bort fra det han kaller «trippelsjekk-Høyre» – en kultur der alt skal kontrolleres så grundig at partiet risikerer å bli for forsiktig. I tillegg diskuteres drivstoffavgifter, skatt, næringsliv, kraftmangel i Nord-Norge, Melkøya og hvordan teknologi kan gjøre eldreomsorgen mer effektiv. Kan erfaringene fra Bodø brukes på hele Norge? See omnystudio.com/listener for privacy information.

Samfunnsøkonom og tidligere svensk riksdagspolitiker Ali Esbati er gjest hos Ole Asbjørn Ness. Esbati er en av bidragsyterne i For rikt for hvem? , boka som utfordrer flere av premissene i Martin Bech Holtes Landet som ble for rikt . I samtalen tar han et kraftig oppgjør med forestillingen om at Norge uten videre bør «se til Sverige» for å kutte skatter, stramme inn velferdsordninger og redusere offentlig sektor. Hva skjedde egentlig etter de store svenske reformene på 1990- og 2000-tallet? Ble flere satt i arbeid – eller ble syke og uføre bare flyttet over i en annen statistikk? Esbati forteller også om konsekvensene av Sveriges omfattende friskolereform, og hvorfor han mener markedstenkningen har bidratt til større segregering i skolen. Ness utfordrer ham på «svenske tilstander», innvandring og gjengkriminalitet. Esbati erkjenner den dramatiske økningen i skytevåpenvold, men mener innvandring alene ikke forklarer utviklingen. Han peker også på økende ulikhet, svekket framtidstro og nedbyggingen av deler av den svenske velferdsstaten. Samtalen beveger seg videre til Esbatis egen historie som flyktning fra Iran, krigen og situasjonen i landet i dag, forskjellene og likhetene mellom Frp og Sverigedemokraterna, Teslas konflikt med svensk fagbevegelse – og hvorfor Esbati fortsatt mener Norge bør holde seg utenfor EU. En samtale om økonomi, velferd, kriminalitet, innvandring og hva Norge egentlig kan lære av Sverige. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Jon Helgheim, leder av Stortingets justiskomité og FrP-politiker, er gjest hos Ole Asbjørn Ness. Etter en opphetet debatt med Høyres Ola Svenneby spør Helgheim hva som har skjedd med Høyre. Han mener partiet er blitt mer opptatt av å moralisere over hvordan FrP snakker enn av å diskutere selve politikken. Samtalen handler også om hets, kommentarfelt, alternative medier og pressefrihet. Hvor går grensen mellom grov hets og legitimt politisk sinne? Skal kommentarfelt begrenses fordi noen går over streken? Og hva skjer dersom politikere begynner å avgjøre hvilke medier som fortjener pressestøtte? Helgheim mener all pressestøtte bør fjernes – men advarer kraftig mot å bruke ordningen selektivt mot medier politikere misliker. – Det er sånn man holder på i land langt borte med diktatorisk styresett, sier han. Ole Asbjørn Ness mener på sin side at kampen mot hets kan utvikle seg til en kamp mot alternative medier. See omnystudio.com/listener for privacy information.