Godt jugd

Vi spenner vidt denne uken, fra høytidelig kongebegravelse til tøysete Practical Magic 2 på kino. Vi var utrolig lettet da kongebegravelsen gikk knirkefritt (med unntak av stakkars Arve Tellefsens telefonflause), og vi snakker om både de fine og de mer irriterende elementene under seremonien. Og vi klarer slett ikke slippe hvor fantastisk Ingrid Alexandra er i rollen sin, det er nesten helt umulig perfekt gjennomført. I tillegg har vi vært på kino og sett Practical Magic 2, en film som går i fellen å tro at vi har noe som helst lyst på plot og kjærlighetshistorier når vi bare vil være sammen med Nicole Kidman og Sandra Bullock i nydelig hus og hage mens de hekser litt og drikker margaritas. Her burde de kjent sitt eget publikum godt nok til å vite at ingen trenger at de reiser til London når de har det huset! Siden denne uken har vært helt fullstappet med all slags viktig så svinger vi innom 9/11 og det svenske valget også, og jammen klarer vi å få med oss Farmen og Forræder på tampen også. Puh!

I denne episoden rekker vi innom mye! Vi oppdaterer oss på både Farmen og Forræder fra de siste to ukene, hvem har gått ut, hvem spiller bra og ikke minst; hvordan ville vi selv håndtert å være med i Forræder? Alltid spennende og aldri flatterende å fundere på. I tillegg er realitytropen "ufordragelig bergenser" tilbake i Farmen, den har ligget brakk en stund så det var nesten litt betryggende å se at den lar seg ikke holde nede. Vi har endelig sett en film vi trodde vi hadde sett før, nemlig den fabelaktige 9 to 5 fra 1980. Dolly Parton, Jane Fonda og Lily Tomlin er strålende gode i denne farsen og hevnfantasien med feministisk bunn. Hvilket leder oss til en lang diskusjon om minefeltet kaffekoking og henting på arbeidsplass. Filmen ligger nå på Netflix, vi anbefaler varmt! I tillegg har Cecilie har vært på kino og sett Odysseen mens Ida har vært på show på Latter, så her har vi fylt uken godt!

Denne uken ble så rar og trist og fin samtidig! Vi var allerede triste fordi Dolly Parton døde og hadde planlagt en hyllest-episode til henne denne helgen. Men så kom meldingen om at kongens tilstand var forverret, og dagen etter kom meldingen om han han var død. Da ble alle tidligere planer kastet ut vinduet og vi viet oss 100 prosent til NRKs kontinuerlige nyhetssendinger. Vi snakker om sorg og slekters gang, og Cecilie har diagram som forklarer hvorfor også republikanere føler tilknytning til kongehuset. Vi er også utrolig imponerte over alle de unge mennesker som er så velartikulerte om kongen og Norge når de får en mikrofon stukket opp i ansiktet! Men i tillegg til tårer og tristhet fins gudskjelov også raseri; Ida har vært i Bergen med dårlig østrogenplaster og kjeftet på østlending.

Denne uken er det bare å si velkommen TV-høsten! I et hav av ufordragelige og vanskelige menn på TV klamrer vi oss til det faktum at praktmann Javad El Bakali også fins der ute. Men er han det nye påfunnet i Forræder, bøddelen? Ida holder en knapp på det, mens Cecilie har brukt imponerende diagram til å lande på at det mer sannsynlig er Kjetil André Aamodt. Farmen har som vanlig en rystende mengde menn som åpenbart syns det er skikkelig irriterende at kvinner fins, og i hvert fall at de skal bestemme noe som helst. Der har det gått en kule varmt de første par ukene, og vi lurer på om det er alle de nye endringene som gjør at menn mister seg selv helt og havner rett i sabotasje og utriveligheter? Vi er foreløpig på gjerdet rundt alle endringene, med unntak av en: Markedet er gudskjelov og takk borte, så vi slipper den flauheten som folk utkledd i kostyme som later som de driver landhandel for hundre år siden utløser i oss. For dette vil vi være evig takknemlige!

Den engelske serien Tip Toe (HBO) er på fem episoder, og klarer på den korte tiden å dissekere en hel mengde samtidsproblemer, gjort med en letthet og et alvor som er dypt imponerende. Hva skal vi gjøre med at vi står og roper til hverandre fra hver vårt tue? Hva skal vi gjøre med alt hatet som piskes opp fra alle kanter? Har vi rotet oss for langt bort fra fellesskapsfølelsen, eller har vi aldri hatt den? Serieskaper Russel T. Davies er rett mann på rett sted for å turnere så store spørsmål uten å bli helt tekstplakat, og i stand til å legge inn nok latter til at dette mørke blikket på samtiden er til å holde ut. I tillegg; Ida er overbegeistret over biblioteket, og Cecilie har sett partilederdebatt. Hun har en beskjed til Arbeiderpartiet.

Velkommen til sesong 8 av podden! Høstens TV-bonanza er ikke helt i gang ennå, så enn så lenge jobber vi oss gjennom ting vi ikke har rukket i sommer. Først ut er Alice and Steve, som ligger på TV2/Disney+. Vi fikk et tips om denne, at den er vennskapets versjon av War of the Roses. Og det er jo et artig konsept, med et vennskap som totalt imploderer. Men her ble vi dessverre skuffet, til tross for Nicola Walkers beundringsverdig sure og sinte ansikt. Det er som om serien skjemmes litt over eget utgangspunkt og derfor bruker for mye tid til å dekke over egne mangler. Selv i en lettbeint komedie må det være lov å ønske seg litt mer kjøtt på beinet enn det vi får her. Men det er absolutt noen gøye enkeltscener og vi er veldig begeistret for sluttscenen, så helt håpløst er det heller ikke.

Vi har kost oss med Meryl Streep! Den nye The Devil Wears Prada filmen er sluppet på Disney+, og da kunne vi jo ikke la sjansen gå fra oss til å se den første om igjen heller. Det vil være en overdrivelse å si at den nye filmen er like god som den første, til det har den altfor mange svakheter. Men på den andre siden; Meryl Streep. Say no more. Og så har vi kommet til finalesesongen av Buffy, og selv om den lang fra er den sterkeste så er det mye gull her også. Vi tar av oss hatten i respekt for dette mesterverket av en serie, som fremdeles kan gi oss så mye glede, nesten tredve år senere. På gjensyn!

Vi har sett filmen The Roses med Olivia Colman og Benedict Cumberbatch, en nyinnspilling av The War of the Roses fra 1989. Spørsmålet man må stille seg er selvfølgelig om verden trengte en ny versjon av denne historien, og vi lander på et rungende tja. Men selv om mye kunne vært bedre her så er den likevel verdt å se, spesielt om man er like forelsket i Olivia Colmans smil som vi er. Sommerens Buffyton fortsetter, og vi har nå kommet til sesong 6. Voksenlivet setter inn for fullt for våre elskede karakterer, og det blir veldig, veldig mørkt. Og ikke kunne vel vi vite for 25 år siden at serien skulle vise seg å være så fremsynt; The Big Bad i denne sesongen er tidlige varianter av Elon Musk og hans likesinnede. Vi slenger så klart også innom denne ukens gøyeste internettsak, nemlig arrestasjonen av Andrew Tate i det muligens minst maskuline antrekket han kunne valgt. Internettet er alltid på sitt beste når det spretter ut memes fra hver en krok!

Det er da veldig, veldig gøy å se komikere se på seg eller andre komikere gjøre morsomme ting! Dette er humor er tilbake på NRK med sesong 3, og det fråtses i morsomme arkivklipp og komikere som er flaue og glade for å se ting de har laget før. Cecilie sliter med de som er stolte og mener at det kledeligste her for alle er flauhet, men noen ting er så bra at man kanskje må få la stoltheten flomme litt ukledelig over? Den kanskje gøyeste oppdagelsen for oss var Kollektivet på TV2 som vi aldri så da det gikk, ikke minst Cess sin karakter tante Jocelyn. Nå er det rett i TV2-spilleren for oss! Buffy-gjennomgangen har nådd sesong 5 og det beste stykke TV som noensinne er laget, nemlig episode 516 The Body. Vi har nok en gang grått og grått av denne eminente beskrivelsen av det uvirkelige i at noen dør. Sjokkerende nok vant ikke serien noen Emmy for denne episoden, verken for manus eller skuespill. Skam på dere, Emmy! Ellers er dette sesongen for alle varianter av kjærlighet, både på gode og vonde måter. Ikke minst oppdager vi at seriens behandling av Harmony rett og slett er ganske ondsinnet. 25 års avstand i tid klarner åpenbart blikket, for dette så vi slett ikke da serien var ny.

Vi røyk ut mot England! Vi skylder på VAR, kamerakabler og livets urettferdighet. Men for en fest det har vært! Nå er det bare å samle seg før kvalifiseringene til EM starter i mars 2027. Vi har binget den engelske Forrædersesongen med kjendiser som ligger på TV2; det er altså så moro med absolutt alle varianter av Forræder, vi anbefaler dette på det varmeste som sommerunderholdning. Vi fortsetter så klart med sommerens gjennomgang av Buffy, der vi har kommet til sesong 4, som til tross for soleklare svakheter har noen briljante episoder og ikke minst nydelige frempeik mot senere sesonger. En ting vi ikke lenger klarer å overse er den helt upassende stuntdamen til Sarah Michelle Gellar, som er omtrent dobbelt så stor som henne. Både stuntingen og klippingen her er under enhver kritikk, og veldig gøyalt å følge med på. (Du finner alle sesongene på Disney+)

Innimellom all fotballen har vi rukket å se både sesong 3 av engelske Forræder som ligger ute på 2Play, og sesong 3 av Buffy som ligger på Disney+. Vi har sagt det før og vi sier det igjen; Forræder er hundre ganger bedre med vanlige folk. Vi har gjort vårt beste for å ikke spoile noe viktig, vi kan ikke ta fra dere gleden ved å se dette uten for mye info. Løp og se, alt du trenger å vite om å være menneske finner du i disse 12 episodene! Vi er også euforisk lykkelige over at sesong 3 av Buffy er akkurat så god som vi husket. Dette er tilnærmet perfekt historiefortelling. Ellers må vi tilstå at roingen som vi var så negative til ble tøff, og vi tok feil. Nå er vi klare for å hjelpe til med å ro en seier over Brasil i land!

Sesong 3 av Evig singel på TV2 er ute, og her er det mye gjenkjennelig ubehag pakket i humor! Vi koser oss maks med denne, og konstaterer nok en gang at Kristine Grændsen er et geni. Vi blir også introdusert for noen nye karakterer, deriblant Tim (48), som Ida identifiserer seg maks med. Ellers har vi selvfølgelig sett fotball, Ida klarte til og med å være våken om natten for å se Norges første kamp! Vi fortsetter også sommerens prosjekt om å gjennomgå alle Buffysesongene, og har nå kommet til sesong 2. Og her finner vi de to episodene der Angel blir Angelus, og stakkars Buffy må deale med kjæreste som nå bare vil drepe henne. Med unntak av den irriterende demonen the Judge som helt unødvendig er til stede midt i dette dramaet så er dette fremdeles helt eksepsjonelt bra. Og om du heller ikke har sett dette på over ti år er det garantert ting her du har glemt; bli med oss inn i vonde ungdomsfølelser og deilig vampyrkink.

Fotball-VM er i gang, og vi gjør vårt beste for å henge med selv om sendetidspunktene er absolutt umulige. Cecilie er uimponert over det kanadiske åpningsshowet, og ingen av oss er spesielt imponert over den norske roingen. Og som lovet; vi dedikerer sommeren til en gjennomgang av alle sesongene av Buffy the Vampire Slayer, og vi starter så klart med sesong 1. Serien er snart 30 år gammel, og det er minst 10 år siden vi hadde siste gjensyn så spørsmålet er; elsker vi den like hardt som før? Holder den ennå? Vi er litt engstelige, men setter vår lit til at våre yngre selv hadde utmerket smak.

Vi har sett Kylie, Netflix' dokumentarserie om Kylie Minouge. Ved hjelp av mengder med egne filmopptak og bilder, sammenklippet med klipp fra Neighbours, TV-intervjuer, konsertopptak og ikke minst intervjuer med Kylie og en del folk rundt henne (hei på deg, Nick Cave!) så får vi gjenfortalt liv og karriere fra 80-tallet til nå. Slutten er veldig rar og uforløst, men frem til det er dette nostalgisk kos så det holder. Ellers tenner vi et lys for Anthony Stewart Head som døde denne uken. For oss vil han alltid være Rupert Giles, den beste voksenpersonen i hele Sunnydale. Vi er også innom fotball-VM. Det nærmer seg avspark, så det er bare å sørge for å komme i stemning, ellers blir de neste ukene uutholdelige. (Vi kom litt ut av synk i løpet av episoden, beklager tilfeller der vi snakker mer i munnen på hverandre enn vanlig)

Vi har ikke bare sett sesong 2 av Netflixserien Four Seasons, vi har sett sesong 1 om igjen, og ikke minst har vi sett filmforelegget fra 1981. Så kom ikke her å si at vi ikke går i dybden. Tina Fey ble åpenbart så glad i disse karakterene at hun valgte å dra historien videre; redaksjonen vår har ulike tanker om hvorvidt det var nødvendig, men det er et koselig univers å befinne seg i, selv om de tidvis er sjukt irriterende folk. Men det er jo folk generelt sett, så det kan vi ikke laste serien for, tvert i mot. Og gøyere enn man skulle tro med en hel episode med covid-tilbakeblikk! Vi har også sett siste episoden av Tuva og Ronnys hotelldrøm, og Ida er sur på podcastere som mener i vilden sky uten å ha sett noe. Bare slutt med det, vær så snille. Men vi har også tips om god podcast, det er ikke bare elendighet der ute. Heng med oss for gode tips!

Vi har sett Netflix-serien Legends, der Steve Coogan med vekslende hell prøver å ikke være den karakteren han var hele nittitallet, men tøff politi i stedet. Serien er basert på en sann historie, men vi syns kanskje ikke at den forvalter det forholdet til virkeligheten så godt som den kunne gjort. Men det er en helt vill historie; helt klart noe man kan bruke tid på om man ikke har annet å se, men kanskje ingen klassiker. Det som derimot er en klassiker, er SVTs DIPS. Det må altså være det morsomste som er laget på lang lang tid, ikke bare i Sverige, men i verden! Det slår alle veier, prøver ut alle ville idéer og lander dem på beste satiriske vis, blandet med det rene tullball. Som Cecilie sier; vi kan ikke snakke med folk som ikke har sett denne serien, så alle må se nå med en gang!

Hurra for 17. mai! Det at Eurovision har det med å falle i samme uke som nasjonaldagen gjør dette til årets absolutt travleste og gøyeste uke for oss. Vi har så klart fulgt både semifinaler og finale tett, og sosiale medier har flommet over med fest og tullball. Linda Lampenius har løpt og løpt uten at det hjalp stort. Norge mistet stemmen, Sverige mistet stemmer, Romania ville kveles, programlederne var av absolutt verste sort og risikoen for at Israel skulle vinne lå tungt over arenaen mot slutten. Men her kom Bulgaria inn fra siden og sørget for at vi slapp den diskusjonen, og nå kan alle strandbarer Europa rundt legge Bangaranga rett i spillelisten. Vi har også fått klarhet i hvor eksakt i Europa overgangen fra brun til rød mat skjer, der kål og potet erstattes med tomat og pasta. Og nei, det er ikke Italia. Det finnes et overgangsland!

Tuva og Ronnys optimisme og tro på at det er liv laga med denne hotelldrømmen gjør oss altså så nervøse! Vi savner regneark og oversikt over inntekter og utgifter, hvilket jo forklarer hvorfor vi aldri kommer i nærheten av denne typen eventyr. Jon blir bonde har avsluttet sesongen, og der er de jo litt mer opptatt av økonomien. Ikke at det går sånn kjempebra, men de har grønne tall! Vi koser oss helt glugg med denne serien, og ønsker oss minst ti sesonger til. Adresse Wien avsluttet denne uken, og heldigvis var Staysman tilbake for å dele stort og smått fra privatlivet, og ikke minst bidra med positive vurderinger av de mest overraskende ting. Å klare og si noe som helt positivt om Englands bidrag er godt gjort! Nå går vi alle inn i årets beste og travleste Eurovision-uke, og vi stiller så klart med ferske inntrykk og vurderinger på sjølvaste 17. mai!

Selv om Ida interrailer seg gjennom Europa så har vi fått sett så mye bra TV! Sesong 3 av politiserien Blue Lights fra Belfast ligger nå i NRK TV-appen, og den holder kvaliteten oppe. Det er menneskelige, fine politifolk i uløselige trasige situasjoner, det er litt for skurkete skurker fra Dublin, det er underliggende kulturtrøbbel i en delt by, og det er så fint, så fint. Sesong 3 av den svenske humorserien Dips er også ute i SVT Play-appen (tilgjengelig i Norge også), og de har heldigvis også gjort sesong 1 og 2 tilgjengelig. Dette er kvalitetshumor på øverste hylle, der ramsalt satire kombineres med uovertruffent tullball og veldig gøyal fysisk humor. Her får svensk UD spesielt, men egentlig alle slags byråkratier, gjennomgå på helt mesterlig vis. Vi følger så klart Adresse Wien helt slavisk; episode 4 hadde et elendig låtutvalg med ett hederlig unntak; Bangaranga fra Bulgaria seiler opp som favoritt for oss!

Jada, vi har snakket om The Pitt flere ganger før, men nå er sesong 2 ferdig, og det er tid for å snakke om de to sesongene i sin helhet. Det er jo ingen nyskapende tanke å si at dette er glitrende drama, men en god ting kan aldri gjentas for ofte. For det er virkelig så bra! Dette er en serie som stoler på seerne sine og lar karakterene få utvikle seg i et perfekt tempo. Pasienter kommer og går, de feiler smått og stort, leger og sykepleiere sliter med sitt, og midt i det hele står doktor Robbie og prøver å holde både akuttmottaket og seg selv sammen, med vekslende hell. Noen ganger blir det i overkant overtydelig når det kommer til det politiske, men hvem kan laste dem for det slik ståa er i USA? Det skal de jammen få lov til. Vi gleder oss voldsomt til en sesong 3, og håper at doktor Robbie har adoptert Baby Jane Doe i stedet for å legge ut på suicidal motorsykkeltur. Ellers har vi såklart sett Adresse Wien, der Danmarks sexye bidrag tok innersvingen på alle. Her står vi i fare for å på klassisk skandinavisk vis overvurdere de skandinaviske bidragenes generelle appell, men Danmark kan gå langt i år!