Fastlegetimen

Faste statusmøter kan styrke parforholdet, mener parterapeut og fastlege Siri Dalsmo Berge. I denne episoden av Fastlegetimen snakker legene om hvordan vi blir «kvitt gørra» i parforholdet gjennom å sette av tid til å snakke om hvordan vi har det sammen. – Det høres jo kanskje litt voldsomt ut å bruke ord som statusmøte og evaluering, men hvis vi lager en strukturert ramme for samtalene, er det mulig å gjennomføre endringer i hverdagen. Da unngår vi at begge parter bare venter på den andres initiativ, sier Siri Dalsmo Berge. Hun mener en slik samtale bør ha en tydelig agenda og rom for å snakke om hva som fungerer og ikke fungerer i hverdagen. Her skal det være lov å spørre partneren om egne forbedringspunkter. – Ved å sette av en begrenset tid til dialog om oppgavefordeling og positive tilbakemeldinger, kan par skape en bedre dynamikk og forebygge konflikter. Et godt forhold er hardt arbeid og vilje fra begge to for at de gode følelsene skal blomstre over tid. Fastlegetimen er en podkast fra Tønsbergs Blad. Den er produsert av Marie Olaussen. Ansvarlig redaktør er Sigmund Kydland. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hjernetåke er ikke en diagnose i seg selv, men mange kan kjenne at hjernetåka kan være vanskelig å kvitte seg med hvis du er skikkelig sliten. – Da hjelper det ikke med én god natts søvn, sier fastlege Cathrine Abrahamsen. Sammen med kollega Siri Dalsmo Berge snakker de i dag om hvordan det ikke nødvendigvis er jobben som er grunnen til at folk blir så slitne. – Det er mange som er omsorgsslitne. De har for mange omsorgsoppgaver, og klarer ikke å sortere, sier Abrahamsen. I denne episoden får vi møte "Roald", en pasient som fikk hjelp til å sortere hverdagens mange belastninger og unngikk en sykmelding. See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Du kan bli mye bedre, og det er til og med mulig å bli frisk, sier fastlege Cathrine Abrahamsen i podkasten «Fastlegetimen». Sammen med fastlege Siri Dalsmo Berge svarer hun på spørsmål fra to lyttere som på grunn av sykdom eller utmattelse har stått utenfor arbeidslivet. Nå ber de om råd. Det kan virke uoverkommelig, men det er mulig å komme tilbake til skolegang eller arbeidslivet etter å ha vært ufør eller utmattet. – Når man har vært lenge ute av arbeidslivet, har hjernen ubevisst lært seg å assosiere vanlige aktiviteter med utmattelse. For deg som har lyst til å komme tilbake til jobb, så dreier det seg om at vi må lære hjernen din å lage noen små nye veier. Det er bare adferd som hjelper, forklarer Abrahamsen. Hun trekker frem at forskning viser at pasientens egen vilje er det aller mest avgjørende for å lykkes. Selv har hun sett pasienter komme tilbake i lønnet arbeid ved først å engasjere seg i frivillig arbeid. – Det å ha en positiv forventning og et ønske om å jobbe er viktigere enn selve symptomene. Det er viktig å komme i gang med en aktivitet du har skikkelig lyst til. Og vær klar over at hjernen din kan motarbeide seg. Når man først utfordrer seg selv, vil hjernen nemlig forsøke å stritte imot. Hjernen sier: «Hva i all verden er det du driver med? Dette blir du sliten av. Hold deg unna det.» Og så skrur den opp volumet på symptom-knappen for å sørge for at du ikke gjør det, illustrerer Abrahamsen. Dette er Siri Dalsmo Berge helt enig i. – Det er så viktig å vite at hjernen og kroppen må erfare mange ganger at det går bra å strekke seg litt. Det tar tid, det er ikke gjort i en håndvending, sier Berge. I ukens episode går legene i dybden på dette temaet. Der snakker de også om løsninger for den som ikke har et arbeidsforhold å komme tilbake. Denne episoden er produsert av Marie Olaussen. Sigmund Kydland er ansvarlig redaktør See omnystudio.com/listener for privacy information.

Har du noen gang følt deg avfeid, mistrodd eller til bry hos legen? Dette er temaet i ukens episode av podkasten Fastlegetimen. Det hele starter med et spørsmål fra en fast lytter. – Jeg lider av en kronisk sykdom på «ørtende året», skriver kvinnen. Hun har IBS eller irritabel tarm, en sykdom som rammer mellom 10 og 15 prosent av befolkningen. Sykdommen er vanligst blant kvinner. I spørsmålet denne kvinnen har sendt inn til fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen kommer det fram at hun ikke blir tatt på alvor av sin egen fastlege. – Trenger å bli ivaretatt – Jeg føler meg som en marerittpasient. Det er mange leger som ikke vet hva IBS er, men de har sin egen mening. Ut fra det blir jeg på en måte avfeid, selv om jeg ligger med sterke smerter og vansker. Jeg bor i en middels stor bygd, der det jobber flere leger på det lokale legekontoret. Jeg har nok vært innom alle sammen. En ser på meg som om jeg prøver å lure ham, en annen sukker og himler med øynene, en annen sier noe morsomt som jeg bør le av. Det får meg til å føle meg tatt lite seriøst. Felles er vel at de ikke kjenner meg godt nok, men de vet at jeg lider av en kronisk sykdom på ørtende året og ikke har funnet noe hjelp, skriver kvinnen. Hun skriver at hun forstår at leger ikke er guder, og at de selvsagt ikke kan finne svar på alt. – Jeg vet at jeg kommer med masse symptomer og lesser dem ut, men av og til så må jeg ha hjelp fordi det symptomet eller noen av symptomene er for voldsomme. Da trenger jeg å bli varetatt, vist respekt og vennlighet og ikke bare bli møtt med himling med øynene etterfulgt av tungt sukk når de setter seg, forteller kvinnen. – Dette forverrer helsetilstanden Legene Berge og Abrahamsen sier at de forstår at kvinnen er fortvilet over situasjonen. – Mange kjenner seg nok igjen i det å ikke bli trodd. Jeg opplever ofte at mange pasienter nesten tar sats når de kommer til meg. De sitter bare ytterst på stolen, snakker fort og er veldig opptatt at jeg skal tro på dem. Det er en utrolig vond følelse å ha en erfaring av å ikke bli trodd eller å være en belastning. Det er faktisk bevist at slike opplevelser kan gjøre pasientene dårligere. Det kan rett og slett forverre helsetilstanden, sier Cathrine Abrahamsen. Hun sier det finnes mye dokumentasjon som viser at pasienter som frykter å ikke bli trodd, ofte føler seg verre. – Nyere forskning viser at bare det å gi en forklaring på langvarige plager er helbredende. En fastlege i Nederland har utviklet en stigmatiseringsskala — et skjema som lar helsepersonell vurdere i hvilken grad de stigmatiserer pasientene sine. Det er mange av oss som fremstår som ovenfor og ned uten at det er det vi mener. Når leger sier at prøvene ikke viser noe og at de ikke vet hvorfor du har vondt og at de på gastroavdelingen heller forstår dette, kan pasientene sitte igjen med en forventning om at hun ikke kan få hjelp for plagene sine, sier Abrahamsen. – Snakk sammen! Hun påpeker at det ikke alltid er lett for en lege å finne årsaken til pasientens plager. Det opplever også Siri Dalsmo Berge. – Å ikke klare å hjelpe pasienten er fortvilende. Det å føle seg utilstrekkelig kan på en måte true identiteten til legen. Det er fort gjort å tenke at du ikke er flink nok som lege. Vi vet at sykdom ikke alltid kan «bevises» gjennom funn på prøver. Det er viktig for oss leger å akseptere at vi ikke alltid kan løse pasientens problem, men samtidig være der for pasienten. En del pasienter kan bidra til å finne gode løsninger og bedre sin egen situasjon når lege og pasient snakker sammen, sier hun. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er hverdagen blitt et kaos av velmente råd og meninger? I ukens episode av podkasten «Fastlegetimen» tar legene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge for seg et avgjørende tema for par: Hvordan felles familieverdier kan fungere som et skjold mot stress og styrke parforholdet. – Vi bombarderes med råd om hva som er riktig mat, riktig oppdragelse, søvn og skjermtid fra influensere og selvhjelpskurs, sier Cathrine Abrahamsen. Hun peker på at mange i all denne informasjonsstøyen glemmer å kjenne etter hva som faktisk er viktig for en selv og partneren. Når tiden er knapp, ender parforholdet fort opp som et rent arbeidsfellesskap. Det blir et «familien AS» hvor intimiteten og overskuddet forsvinner, og man blir stående fast i detaljer og egne skyttergraver. Løsningen er å løfte blikket og få et fugleperspektiv, mener fastlegene. – Det å finne fram til verdiene kan være med på å gi en retning og hjelpe i sorteringen av hva som er viktig og mindre viktig, sier Siri Dalsmo Berge. – Ta en fot i bakken for å finne ut av hva akkurat deres verdier er. Dere kan stille dere disse viktige spørsmålene, mener legene: Hva vil du at barna skal huske fra hjemmet deres når de blir voksne? Hvilke verdier fra deres egne barndomshjem ønsker dere å hente fram og videreføre? Hva fra oppveksten ønsker dere helt bevisst ikke å ta med dere videre? Siri Dalsmo Berge, som også er parterapeut, understreker at det å snakke om slike ting i «fredstid» er nyttig – også for par som i utgangspunktet har det fint. – Det går bra at ikke alt annet er så perfekt, bare verdiene føles relevante og riktige, legger Cathrine Abrahamsen til. La deg inspirere av Cathrine og Siri i ukens rykende ferske episode av Fastlegetimen. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Vi kan føle oss ensomme mens vi er sammen med andre. Det handler ikke bare om å sitte alene på skolen, arbeidsplassen eller hjemme. Dette snakker fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge om i ukens episode av podkasten Fastlegetimen. – Det er ikke enkelt å føle seg ensom. Det er faktisk farlig for helsa, men det er også vanlig. Det er viktig å snakke med noen om dette, sier fastlege Cathrine Abrahamsen. Legene snakker om at fysiologien vår trigges av langvarig, uønsket ensomhet. Dette skaper ubalanse i kroppens stressresponser. – Verdens helseorganisasjon (WHO) beskriver ensomhet som en global folkehelsetrussel. Dette er ikke et vestlig problem. Det handler ikke bare om at man føler seg trist og alene. Det har en direkte effekt på kroppen, på fysiologien vår, på linje med røyking, lav fysisk aktivitet eller det å ha dårlig kosthold, advarer Siri Dalsmo Berge. Hun legger til at dette bidrar til økt risiko for alvorlige tilstander som hjerteinfarkt, hjerneslag og diabetes, og til og med påvirker responsen på kreftbehandling. Legene understreker at det å ønske å være litt i fred er noe annet enn ensomhet. – Det å være ensom er på ingen måte det samme som å velge å være alene, sier Cathrine Abrahamsen. Legene mener følelsen av ensomhet kan oppstå også når vi ikke er alene. – Det å ha problemer i parforholdet, det er en veldig ensom ting. En av mine pasienter følte seg veldig alene i den ensomheten. Det er vanskelig å vite hvem man kan snakke om dette. Vi vet også at en del føler seg utenfor på jobb. De kjenner seg kanskje som en del av gjengen på jobb, og det får konsekvenser. De som føler seg trygge, og som jobber i et godt arbeidsmiljø, jobber mer og bedre enn den som føler seg utenfor, sier Siri Dalsmo Berge. Dette kjenner Cathrine Abrahamsen igjen. Hun ser at dette også gjelder yngre pasienter: – Ungdommer forteller meg at de føler seg ensomme på skolen eller i familien sin. Det går an å føle på ensomhet uten at dette er knyttet til for eksempel mobbing. Det hender jeg spør rett ut om de føler seg ensomme, og da blir de ofte glade for å kunne snakke om det. Det er ikke slik at alle ler av det samme som resten av familien, eller som setter pris på de samme tingene som de andre. Det er fint for foreldre å anerkjenne. Det er lurt å gjøre noe aktivt for å alliere seg med det barnet eller ungdommen som viser interesse for andre ting, sier Abrahamsen. Et nytt pilotprosjekt fra Vestlandet gir håp for de som sliter, forteller Siri Dalsmo Berge. – Hordaland Røde Kors og Høgskulen på Vestlandet samarbeider om noe de kaller «sosial resept». Det gjør at fastleger kan sende navn og telefonnummer på en ensom pasient til en koordinator. Koordinatoren en prat med den det gjelder for å høre litt hvilke interesser er du har, hva slags type er du og hva kunne du synes var ålreit. Så kan de koble sammen en pasient som trenger litt hjelp til å komme i gang med en frivillig som kanskje har de samme interessene. Målet er rett og slett å gi folk litt hjelp over «kneika» for å få på plass et nettverk igjen. Det forskes på dette prosjektet for å se om det har effekt, sier Berge. See omnystudio.com/listener for privacy information.

En 20 minutters pause i bilen mens ungene trener, en cowboystrekk på sofaen eller noen minutter på en benk i sola er undervurdert. Det mener fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen. I denne episoden av Fastlegetimen snakker de to om hvordan vi kan hente oss inn når vi er sliten av relasjoner hjemme eller på jobb. De to legene tar opp tre ulike typer slitenhet: Konfliktslitsomhet (å stå i langvarige konflikter) Omsorgsslitenhet (når omsorgen for andre blir så altoppslukende at du ikke tar vare på deg selv) Ensomhetsslitsomhet (følelsen av å være ensom i et parforhold eller blant andre) – Det kan høres litt rart ut å føle seg ensom selv om du er sammen med andre. Det kan handle om mye forskjellig. Det hender hjernen spiller oss et puss når vi sammenligner oss med venner og familie. Når vi ser på andre, ser vi ofte den beste versjonen deres. Og når det kjennes ut som alle andre har det bedre enn oss, kan vi bli veldig slitne, sier Dalsmo Berge. De understreker at å skrolle på skjermen ikke gir hvile. – Nei, det er avgjørende at hjernen får skjermfri hvile i denne perioden slik at den får renset seg og du får nullstilt deg, sier Cathrine Abrahamsen. Legene har flere gode råd i denne episoden. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Havner du ofte i opphetede diskusjoner med partneren, barna eller en kollega? I denne episoden av podkasten «Fastlegetimen» tar legene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen for seg et klassisk hverdagsproblem: Hvordan komme seg ut av en krangel når pulsen stiger. – Det er lettere å komme seg ut av en krangel hvis vi bare ikke lar oss rive med av adrenalinet, sier Siri Dalsmo Berge. Hun påpeker at teknikken fungerer overalt, enten det er i parforholdet, med kollegaer på jobben, eller med barna. Fastlegen mener at tre enkle spørsmål kan hjelpe neste gang det bygger seg opp til konflikt: – Når det koker som verst, kan de være fint å starte med dette spørsmålet: Hva er det viktigste hovedpoenget ditt som du vil at jeg skal forstå, sier Berge. Hun understreker at mange krangler starter med en liten detalj, mens det egentlige problemet ligger gjemt bak. – Når du stiller det spørsmålet hjelper du både deg selv og den andre. Adrenalinnivået går ned og dere kommer ut av fight-modusen, forklarer Berge. – Da kommer vi litt ut av hjernetåka egentlig, legger Cathrine Abrahamsen til. De neste to spørsmålene legene anbefaler å stille er disse: Hvorfor er det viktig for deg at jeg forstår dette? Hvordan kan jeg bidra til at dette blir en god samtale for deg? – Hva skjer når vi stiller disse spørsmålene? – Spørsmålene hindrer dere i å havne i en blindgate. Det er ikke alltid for motparten ønsker at du skal «fikse» problemet. Ofte vil de bare bli lyttet til, mener Berge. Legene mener det krever litt mot å bruke disse spørsmålene, og at det er viktig å ha tålmodighet med hverandre i starten. Hvis du vil høre mer om hvordan spørsmålene kan brukes til å løse opp i en vanskelig situasjon, går legene i dybden i denne 13 minutter lange episoden av Fastlegetimen See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fastlege og forsker Cathrine Abrahamsen er aktuell med en ny bok som skal gi håp til hverdagsmennesker med langvarige helseplager . Hun har et tydelig budskap: Smertene er reelle, de er fysiske, og det er en vei ut av dem . I podkasten «Fastlegetimen» deler Abrahamsen, sammen med kollega Siri Dalsmo Berge, ærlige innsikter og gode råd for livsmestring. Nå har Abrahamsens forskning og erfaringer resultert i boka «Diagnose ukjent», en bok som handler om forståelse, smertelindring og veien til et bedre liv.– Målet mitt var å skrive en bok som kunne hjelpe folk til en bedre forståelse av hva som skjer i kroppen når livet setter seg i kroppen, forteller Abrahamsen. Oppgjøret med skyldfølelsen og skammen Boka, som har modnet over fem år gjennom forfatterens egne erfaringer med sykdom, tar et viktig oppgjør med skyldfølelsen mange pasienter sitter med. Abrahamsen understreker sterkt at langvarige symptomer ikke er noe man velger selv. – Det er ikke deres skyld, det er fysiske ting som skjer i kroppen, forklarer hun. Boka bygger på ny nevrovitenskap og oppdatert medisinsk kunnskap om hvordan vi i dag forstår helse. Den er fylt med konkrete verktøy, blant annet en oppskrift på hvordan man kan bruke en "problemliste" for å rydde i hverdagen. I tillegg inneholder boka flere omskrevede, inspirerende pasienthistorier som viser at det er mulig å bli bedre, noe forfatteren selv savnet da hun var syk. Når kjærlighetsspråket blir en bjørnetjeneste Et av de mest tankevekkende budskapene i boka retter seg direkte mot de pårørende. Når noen vi er glade i har vondt, er den naturlige ryggmargsrefleksen å beskytte dem. Vi sier gjerne ting som: «Nei, ikke gjør det, da blir du så sliten», eller «Du må ikke løfte, du som har så vondt i ryggen».Selv om dette gjøres i aller beste mening og blir et slags omsorgsfullt kjærlighetsspråk, viser ferske studier at denne overbeskyttelsen faktisk kan holde pasienten tilbake fra å bli frisk. Pårørende trenger derfor kunnskap for å kunne motivere og støtte pasienten til å utfordre det de har begynt å unngå – enten det gjelder sosial omgang, fysisk aktivitet eller det å fungere i jobb . Spill fastlegen din god Forfatteren har lagt stor vekt på at den relativt korte boka skal være visuelt og språklig tilgjengelig, med stor tekst og klare bilder, slik at innholdet er begripelig for folk flest. Samtidig er den solid dokumentert med en fyldig referanseliste for de som vil fordype seg i forskningen. Dersom du kjenner deg igjen i beskrivelsene av uforklarlige eller langvarige plager, har legeduoen et oppløftende budskap: Mellom 40 og 50 prosent av alle landets fastleger har nå vært på kurs for å lære om akkurat denne nye tilnærmingen. – Sannsynligheten er ganske stor for at akkurat din fastlege også kan en del om dette, sier Abrahamsen. Ved å fortelle legen din at du har lest boka, eller kjenner deg igjen i tematikken, kan terskelen bli mye lavere for å be om hjelp. På den måten kan du faktisk spille fastlegen din god, og sammen kan dere få til en skikkelig god og konstruktiv helseprat See omnystudio.com/listener for privacy information.

Debatten «Leder før lege» har fått mange til å reagere. Men i denne ukens episode av Fastlegetimen, slår Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge et slag for at vi skal gå til sjefen før legen når du tror du trenger sykmelding. – Arbeid er stort sett bra for helsen, og arbeidsgiver har ofte mange flere muligheter for tilrettelegging enn det den ansatte er klar over. Å gå til lederen først viser også et genuint ønske om å prøve å være i jobb, sier Abrahamsen. Legene mener d et er en misforståelse at man må være fullt restituert for å gå på jobb, og er opptatt av at arbeidsmiljøer bør ha aksept for at ingen er på topp hele tiden. – Selv en tilstedeværelse på 20 % er enormt verdifullt for arbeidsplassen, fordi den faste ansatte kjenner rutinene, gir struktur og kan veilede vikarer. Litt er bedre enn ingenting, sier de. See omnystudio.com/listener for privacy information.

I ukens episode av «Fastlegetimen» oppfordrer legene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen oss til å tørre å være den brysomme nabokjerringa. – Jeg har jo jobbet på legevakt mange ganger hvor det kommer inn skader, eller litt akutt uro, hvor jeg kanskje har hatt en mistanke om at her er det noe som er litt rart. Så har jeg kanskje ikke turt å spørre helt, eller så har partneren vært med inn på legekontoret, sier kollega Cathrine Abrahamsen. Siri Dalsmo Berge er med i et prosjekt som skal avdekke vold i nære relasjoner. Det er et tema som engasjerer de to fastlegene, og som kanskje er vanligere enn vi skulle ønske. Begge legene har opplevd å ha pasienter i flere år, uten å koble at noe var galt før det kom for en dag lang tid senere. – Da kjente jeg på: Hvordan kunne jeg overse det? Hvorfor så jeg det ikke før, spør Siri Dalsmo Berge. Handler om makt og kontroll Hva er egentlig vold i nære relasjoner? Det er lett å tenke at det handler om slag, spark og blåveiser. – Hovedpoenget er at det handler om makt og kontroll. Det kan utspille seg på forskjellige måter, forklarer Siri. Hun trekker frem at den psykiske volden kanskje er nesten enda vanligere enn den fysiske. Det handler om begrensning av bevegelsesfrihet, nedverdigende kommentarer, trusler og isolasjon. – Jeg husker jeg hadde en pasient en gang som hadde vært utsatt for psykisk vold over lang tid. Til slutt hadde hun ingen tro på seg selv. Det hadde blitt hennes sannhet, forteller Siri. Ikke bare kvinner Det er fort gjort å tenke at det kun er damer som blir utsatt for partnervold, men legene understreker at dette går begge veier.– Vi vet fra undersøkelser at litt over 9 prosent av kvinnene og i underkant av 2 prosent av mennene oppgir at de har vært utsatt for alvorlig fysisk vold fra partner, sier Siri. Cathrine Abrahamsen husker spesielt godt en mannlig pasient: – Han hadde ikke telefon. Kona mente at de kunne klare seg med én mobiltelefon, og den hadde hun. Hun hadde fratatt ham muligheten til å kommunisere fritt, sier Cathrine. Økonomisk og digital vold Økonomisk vold handler om at partneren din styrer pengene og at du ikke har frihet til å bruke dem som du vil – Man blir nærmest behandlet som et barn og får utdelt lommepenger, forklarer legene. Den digitale volden har kommet med teknologien. Det kan være overvåkning, sjekking av meldinger eller sporing via telefon og bil. – Mange tør heller ikke ringe krisesenter eller hjelpetelefon fordi de vet at partneren sjekker telefonen, påpeker Siri. Slik spør du Hvis man mistenker at en venn, nabo eller pasient er utsatt for vold, nytter det sjelden å spørre på en svevende måte, mener legene. – Det er ikke nok å bare spørre «er du utsatt for vold?» Da vil veldig mange svare nei, fordi de har blitt så vant til situasjonen, sier Siri. Hennes råd er å være veldig konkret: Har du blitt slått av partneren din? Har du blitt tatt kvelertak på? Har du egne penger du kan styre over selv? Bestemmer partneren din hvem du kan møte? – Spør konkret, ikke vær redd for det, sier Cathrine. Vær ei «nabokjerring» Legene er tydelige på at vi som medmennesker har et ansvar hvis vi får en dårlig magefølelse. – Jeg tenker at det viktigste er å tørre å spørre og si noe om det du ser. Gjør det på en varm måte, uten å dømme, råder Siri. Selv om den andre kanskje benekter det der og da, kan spørsmålet være et frø som gjør at de tør å be om hjelp senere. Og er det fare for liv og helse, må man ringe politiet på 112. – Vær ei god nabokjerring. Hører du mye rart, er det spetakkel eller noe som ikke stemmer – ring. Det er bedre med en telefon for mye enn en for lite, avslutter Cathrine. See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Det er så mange jeg møter som går rundt og sier at de er slitne hele tiden, sier Siri Dalsmo Berge i denne episoden av podkasten «Fastlegetimen». Sammen med fastlegekollega Cathrine Abrahamsen tar hun denne uken et oppgjør med det som ser ut til å ha blitt en folkesykdom. For det er ikke bare en følelse – det er en diagnosekode i helsevesenet. Den brukes hyppigere enn noen gang. – I tredje kvartal 2024 var det faktisk 18.700 sykmeldte med denne diagnosen. Den sto for 4,8 prosent av alt sykefravær. Det er ekstremt mye, sier Abrahamsen. Tallene viser en eksplosiv vekst. I 2017 gikk 700.000 dagsverk tapt til slitenhet. I 2022 hadde dette nesten doblet seg til 1,3 millioner dagsverk. Ordet som betyr alt og ingenting Fastlegene mener problemet ikke nødvendigvis er at vi jobber for hardt fysisk, men at begrepet «sliten» har fått inflasjon. Det brukes nå som en samlebetegnelse for alt fra fysisk utmattelse til sorg og kjedsomhet. – Slitenhet er et ord for tre forskjellige ting. Vi bruker det for veldig mange forskjellige følelser og årsaker som man trenger forskjellige ting for å løse, forklarer Dalsmo Berge. Legekollega Cathrine Abrahamsen mener ordet «slitenhet» kan deles opp i tre kategorier for å rydde opp i begrepsforvirringen: 1. Den fysiske slitenheten. Dette er den klassiske formen, der du har brukt kroppen. Denne typen slitenhet er den eneste hvor kuren faktisk er hvile. – Hvis jeg har vært på beina en hel dag, syklet til jobben eller gått opp et bratt fjell, da er jeg fysisk sliten. Det er egentlig det jeg har vokst opp med å tenke på som sliten. Jeg elsker å være fysisk sliten, for da er det så godt å hvile. 2. Avmakt og manglende mestring. Dette er slitenheten som treffer når kravene overstiger ressursene, eller det motsatte - når man kjeder seg og mangler utfordringer. – Det kan gi en følelse av å ikke orke. Her tenker jeg vi finner ganske mange av de vi sykmelder. Løsningen her er sjelden hvile, men endring. Kanskje man trenger mer opplæring på jobb, en prat med lederen, eller rett og slett bytte jobb eller gjøre noe nytt på fritiden. 3. Den emosjonelle slitenheten Den tredje kategorien er kanskje den mest misforståtte: Når «sliten» egentlig betyr at man er lei seg. – Kanskje har man blitt skuffet eller såret. For mange unge kan det handle om å føle av de ikke strekker til når de hele tiden måler sin egen hverdag mot det de ser i sosiale medier. Hvis du er lei deg, så trenger du trøst og støtte. Da trenger du en kopp kakao og at noen bryr seg om deg, ikke en sykmelding. Ordet «sliten» har blitt et skjold Legene advarer mot den automatiske responsen vi ofte gir når noen sier de er slitne: «Gå og legg deg, hvil deg litt». – Det er jo det man ofte tenker. At er du sliten, da må du hvile. Men hvis slitenheten skyldes at man er lei seg eller har en avmaktsfølelse, er det ikke det man trenger. Da trenger man det motsatte, påpeker Abrahamsen. Ordet «sliten» fungerer ofte som et skjold. Det er uangripelig, og fører ofte til at folk trekker seg unna for å gi vedkommende fred. – Derfor har jeg tenkt å være ganske streng, både på jobb og hjemme. Jeg skal ikke la folk være i fred hvis de sier det. Jeg skal finne ut hva de mener. Når du sier at du bare er sliten, så vet jeg ikke hva jeg kan gjøre for deg. Er du lei deg, vil jeg gjerne trøste deg. Kjenner du på en avmakt eller kjedsomhet, kan vi kanskje snakke om det, sier Cathrine Abrahamsen. Oppfordringen fra fastlegene er klar: Vi må tørre å grave litt dypere. Vi må slutte å godta «sliten» som et svar, både fra pasienter, barn og partnere. – Kanskje vi skal øve oss på å finne andre ord enn «sliten» for å sortere hva det egentlig handler om. Og ikke vær redd for å spørre: «Hvilken type sliten er du i dag», avslutter Dalsmo Berge. See omnystudio.com/listener for privacy information.

En 19 år gammel kvinne har sterke smerter i forbindelse med menstruasjonen. Hun har sendt inn et spørsmål til fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge: «Hvordan kan jeg få legen min til å ta menstruasjonsmerter seriøst. Jeg har slitt meg dette siden jeg fikk mensen og lurer på om det kan være endometriose. Hver gang dette blir tatt opp, får jeg bare beskjed om å prøve nye piller. Jeg prøvde også en gynekolog for noen år siden, men da ble det samme svar.» De to legene snakker om denne typen smerter i ukens episode av podkasten Fastlegetimen. – Slike plager ofte er arvelige, så det kan være fint å snakke med mor eller andre kvinner i familien for å høre om dette er noe flere har opplevd. Det finnes flere praktiske tiltak. Alt fra varmeflaske og fysiske aktivitet til reseptfrie medisiner som Paracet, Ibux og Naproxen, forklarer legene. De understreker at hormonell behandling som p-piller, p-stav eller spiral er et effektivt verktøy for å bedre livskvaliteten, selv for svært unge jenter. – Det hender vi forklarer foreldre at det kan være fint å gi en 12-åring p-piller, ikke som prevensjon, men som en måte å dempe smertene i forbindelse med menstruasjon. Mange ganger opplever vi også at de har pratet sammen om akkurat dette før de kommer til meg på legekontoret, sier Siri Dalsmo Berge. Fastlegene snakker også om endometriose, en tilstand der livmorslimhinne vokser utenfor livmoren og skaper kraftige smerter. –Ved mistanke om denne diagnosen anbefales det å starte med medisiner før man eventuelt vurderer en kikkhullsoperasjon dersom ingenting annet hjelper, sier legene. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fysiske endringer, sykdom og medisiner kan påvirke samlivet. Likevel: – Sex er en sentral del av livskvaliteten hele livet, mener fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge. Tips for et godt sexliv i pensjonisttilværelsen er tema for denne episoden. Legene kommer inn på hygiene og utseende og hvordan bevare mystikken i forholdet. See omnystudio.com/listener for privacy information.

I vår holdt fastlege Cathrine Abramsen avslutningstalen for tiendeklassingene på skolen der hun selv hadde en avgangselev. (Det var ikke særlig populært hjemme, men talen ble superbra!) I talen lærte hun bort effekten av placebo og nocebo - positive og negative forventninger. Har du positive forventninger til ting du står foran, vil du allerede ha en kjempefordel. - Negative forventninger er en utrolig sterk kraft, og kan bidra til at vi ikke klarer det vi ønsker å oppnå, sier hun. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ukens episode av podkasten Fastlegetimen er viet et spørsmål fra en av lytterne: «Hei, jeg er en kvinne. er på 55 år som i et års tid har gått på laveste dose med Cipralex mot depresjon. Virkningen av den har forandret livet mitt. Dessverre har jeg mistet hele min seksualitet eller sexlyst som en bivirkning og jeg savner den så veldig. Jeg har alltid vært seksuelt aktiv også selv om jeg har bodd alene i mange år. Da er jeg bare meg selv og lekene mine. Men nå har det blitt sånn at ikke jeg gidder og heller legge meg til å sove. Jeg har faktisk ikke lyst til at det skal være slik. Men hva pokker skal jeg gjøre? Jeg har så lyst til å kjenne på lyst og ikke kunne motstå den. Hva er deres råd? Hilsen den ufrivillige aseksuelle» – Tap av sexlyst er en vanlig og kjent bivirkning av antidepressive medisiner. For mange er medisiner som Cipralex med på å endre livet til noe bedre. Men de kan samtidig fjerne seksualiteten, sier Cathrine Abrahamsen. Fastlege og samlivsterapeut Siri Dalsmo Berge forklarer hva som skjer i kroppen. – Mekanismen bak bivirkningene er knyttet til signalstoffene i hjernen. De fleste antidepressiva øker nivået av serotonin, som er et stoff som bidrar til å bremse den seksuelle responsen. Samtidig er dopamin en viktig faktor som stimulerer lyst. Dersom en person allerede har redusert lyst på grunn av depresjonen, og deretter tar en medisin som øker bremsen (serotonin), oppstår det en «dobbelbrems» på seksualiteten, sier Berge. Selv om det er mulig å ha et fint liv uten sex, understreker legene at dersom pasienten savner lysten, er det viktig å gjøre tiltak. I ukens episode kommer fastlegene med mange gode råd og løsninger. See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Trygghet handler om mer enn HMS. Trygghet er ikke bare riktig utstyr eller god ergonomi, men at ansatte føler seg trygge både i møte med kolleger og med tanke på sine egne arbeidsoppgaver. Ingen skal for eksempel måtte oppleve at oppgavene du får ligger over din egen mestringsevne, sier fastlege Cathrine Abrahamsen. Sammen med fastlege Siri Dalsmo Berge understreker hun viktigheten av psykisk beredskap på arbeidsplassen i denne ukens episode av podkasten Fastlegetimen. Psykisk beredskap på arbeidsplassen handler om å skape et miljø preget av trygghet, trivsel og mestring. Dette er fastlegens tre viktigste tips for et bedre arbeidsmiljø: Vær åpen og del: Det kan være fint å dele med kollegene dine dersom du har det vanskelig en dag eller i en periode. Det trenger ikke være lange og dyptgående samtaler. Bare det å si fra at man har en tøff periode kan virke normaliserende og skape økt trygghet. Ledere kan gå foran som et godt eksempel ved å tørre å by litt på seg selv og vise sårbarhet, men det må være reelt og ekte. Bekreft det du ser: Å bekrefte hverandre er et grunnleggende psykologisk prinsipp. Slik bekreftelse trenger ikke være stor eller «tullete» skryt, men å anerkjenne små, ekte observasjoner. For eksempel: «Jeg ser du er så flink til å rydde opp etter deg på kjøkkenet» eller «Du er den eneste som husker å kildesortere makrellboksen». Dette gjør at den andre føler seg sett. Ikke si dette: Den største fallgruven kan oppstå når en kollega er sykmeldt. Cathrine Abrahamsen forteller om en episode hvor hun fikk høre: «Her går det så fint, vi klarer oss så fint uten deg, så nå skal du bare være hjemme til du blir bra.» Dette opplevde hun som sårende, selv om det var sagt i beste mening. – En bedre tilbakemelding kan være: «Vi savner deg og det går ikke bra her når du ikke er her, men bli bra du, og kom tilbake så fort du kan.» Dette bekrefter kollegaens verdi for arbeidsmiljøet, sier Abrahamsen. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Mange som sliter med kronisk utmattelse opplever at trening gjør dem mer slitne. Ukens episode av podkasten Fastlegetimen handler om nettopp dette. Utgangspunktet er et spørsmål fra en trebarnsfar: Jeg har dessverre jeg fått en kronisk sykdom som påvirker meg mye. I alle kanaler anbefales trening, men jeg blir så sliten. Kan det være fatigue? Jeg er gift og har tre barn - to av dem på barneskolen og jeg vil gjerne orke å være sammen med dem. Jeg vet jo at trening er bra for meg. Har dere noen tanker om dette dilemma? – Jeg synes ikke det er noe rart at du føler at dette ikke gjør deg noe godt. Dette er frustrerende, det er lett å forstå, mener fastlege Cathrine Abrahamsen. Hun forteller at dette er vanlig. – Pasienter som lider av utmattelse trenger hjelp. Vi har forskning som viser at disse pasientene kan bli enda mer utmattet bare ved å se på bilder av folk som bærer tunge bæreposer. Det hjelper ikke så prøve å snakke hardt til seg selv, sier Abrahamsen. – Nei, dette er ikke viljestyrt, bekrefter Siri Dalsmo Berge. Ifølge fastlegene fungerer hjernen som en god meteorolog som «spår» at du blir sliten av å bære tungt eller gå en tur – og derfor blir du det. – Det er sårt når vi ønsker å gjøre noe sammen med ungene våre, og du ikke orker. Løsningen er å gjøre mikroendringer - bitte små endringer, som kan endre hjernens forventninger. Begynn forsiktig: I stedet for å bære fire tunge bæreposer, bær én, og erfart at det «ikke gikk så aller verst». Fortsett til tross for slit: Selv om du er sliten, gå den lille turen du planla. Dette tvinger hjernen til å registrere at aktiviteten gikk bedre enn forventet. Endre sporet: Når du fortsetter å gjøre det du hadde tenkt, får du trent opp et nytt spor i hjernen som sier at «dette går fint». Over tid vil hjernen justere «spådommene» sine, redusere kroppens stressrespons, og dermed gi mindre utmattelse. See omnystudio.com/listener for privacy information.

LYTTERSPØRSMÅL: Jeg er alenemor med to tenåringer. Gjennom TikTok og Instagram blir de utsatt for mye press. Det handler om kostholdsråd, treningstips, kalde bad, badstuebesøk og matoppskrifter. Men også om et voldsomt materialistisk press, som gjør at de mener at de hele tiden trenger flere ting. Mer klær. Mer kosmetikk. Og med Gud veit hvor mange kjemiske stoffer. Hva gjør dette her med ungdommene våre? Hvordan i all verden kan vi veilede dem gjennom denne informasjons-jungelen? See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen mener det gjelder å finne balansen mellom å følge med – og å beskytte seg mot overveldende inntrykk. – Det føles jo av og til som den ene verdenskrisen avløser den andre, sier fastlege Siri Dalsmo Berg. Sammen med kollega Cathrine Abrahamsen reflekterer hun over hvordan vi kan bevare roen når alt rundt oss virker usikkert. De ser at både pasienter og barn uttrykker uro for verdenssituasjonen – og at mange føler seg maktesløse. Noen opplever at bekymringen er konstant. – Jeg hadde faktisk en pasienten som bare klarte å slappe av «når Trump sov». Da handler det kanskje om å finne ut hva som trigger deg, og å begrense eksponeringen for nyheter, sier Abrahamsen. – Ikke les på kvelden, ikke ha nyhetsvarsler på mobilen, og ikke la TV-kanalene stå på hele tiden. Begge legene understreker at det ikke handler om å snu ryggen til verden, men om å dosere nyhetsstrømmen slik at den ikke tapper livsgleden. For barn og unge handler det dessuten om å hjelpe dem å sortere hva som er viktig, og hva som ikke er verdt å bruke energi på. – Det går an å bruke bekymringen konstruktivt, sier Dalsmo Berge. – Gjør noe lite, som å leve mer bærekraftig, ikke kaste mat eller sykle mer. Det gir en følelse av handlekraft, mener hun. Legene mener også at det å være litt forberedt – for eksempel ha et lite beredskapslager hjemme – kan gi trygghet. Samtidig minner de om betydningen av det helt enkle livet. – Begrens nyhetsforbruket, hold på hverdagsrutinene, og sørg for å ha gode mennesker rundt deg. Det høres traust ut, men det er faktisk det som gjør oss mest robuste, sier Abrahamsen. See omnystudio.com/listener for privacy information.