Ytringsklima

Stillhet i styrerommet, avdelingsmøtet, ledergruppen, klasserommet og rundt middagsbordet kan være en befrielse, men også en utfordring. Noen kan ha noe viktig å si og muligheten til å si det, men velger å være tause. Hvordan skal vi forstå denne tausheten?`Psykolog Per-Magnus Thompson deler sine tanker om årsaker til at folk lar være å si noe, og hvilke mottrekk vi kan prøve ut. De siste årene har psykologisk trygghet blitt et nøkkelbegrep for å nærme seg denne tematikken. Her prøver vi å utvide perspektivet og peke på andre teoretiske og praktiske innganger til at folk velger å la være å si noe, selv om de har noe på hjertet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I sin forskning og undervisning er Ide Katrine Birkeland ekstra interessert i hva som kjennetegner god lytting. I denne samtalen snakker vi om hvordan lytting er en forutsetning for å lære av hverandre. Nøkkelen er å være nysgjerrig og stille åpne, gode spørsmål til den andre, og være konsentrert til stede når svarene kommer. Birkeland har forsket på lederes selvforståelse når det gjelder lytting, og kommet til at de ofte oppfatter seg selv som bedre lyttere enn det er grunnlag for. Trening i å lytte trengs for å bli god på dette. Det holder ikke å lese en bok eller lytte til en podkast. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Doktorgradsstipendiat Daniel Sunde-Hansen eksperimenterer med bruk av KI-agenter i kreativt arbeid. Han har gode erfaringer med å skape sine egne agenter, som utfordrer ideene hans og bidrar med friksjon. For å få dette til å fungere, har han funnet måter å motvirke den smiskende grunninnstillingen i KI. Selv om han er entusiastisk for mulighetene som ligger i aktiv bruk av KI, så ser han også at teknologien skaper utfordringer for unge mennesker i læringsfasen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Råbra er et system for å varsle om positiv innsats på jobb. Lovisenberg diakonale sykehus har brukt dette systemet i flere år, og i denne episoden forteller kvalitetssjef Mai Brit Vegge om erfaringene de har gjort så langt. Råbra gjør det mulig å lære av konkrete hendelser hvor noen har gjort ekstra godt arbeid. Fra før har sykehussektoren rutiner for å lære av feil og avvik, men har manglet en tilsvarende metodikk for å lære av ting som går bra. Vegge gjengir konkrete råbrameldinger, og kommer med råd til andre organisasjoner som ønsker å innføre et lignende system. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dramaturg Ingrid Weme Nilsen har skrevet en prosjektoppgave om Henrik Ibsens teaterstykke En folkefiende fra 1882. Hun har studert stykket ut fra (1) en teori om hva som kan skape normalisering av urett blant mennesker, og (2) begrepet minoritetsinnflyelse. Hovedpersoner Dr. Stockmann varsler om at vannet i byens kurbad er forgiftet og helsefarlig. I begynnelsen tror han at oppklaringen om dette vil bli godt tatt imot. Så blir han i stedet isolert og uthengt som en folkefiende. Vi diskuterer paralleller mellom Ibsens historie og moderne varslingssaker, og teaterets evne til å skape ubehag og mobilisere motstemmer. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bergenseren Marte Ingul erkjenner at det kan være krevende å komme til orde i hennes hjemby. Her kan ytringsklimaet være preget av at du må være frempå og aktiv for å bli hørt. Vi snakker om ansvaret for å bidra inn i et uenighetsfellesskap og yte konstruktiv friksjon. Dette krever relasjonelt mot - at den enkelte tør å være tydelig og direkte, og sette relasjonen på prøve. Vi er også innom begrepet psykologisk trygghet, og hvordan det kan stenge for gode samtaler om hvordan vi snakker sammen på jobb. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer med ytringsklimaet når mennesker ikke møtes, men snakker sammen på digitale flater? Førsteamanuensis Dominique Kost har forsket på hvilke utfordinger som oppstår når vi først og fremst møter kollegaer digitalt. Det kan være effektivt å møtes på Teams, men vi går glipp av viktig smalltalk både før og etter. Fysiske møter gir muligheter for å oppklare misforståelser og kontrollere antakelser. I denne samtalen snakker vi også om tausheten i klasserommet. Hva kan vi som er lærere gjøre for å engasjere studenter som er mer fortrolige med å ytre seg på digitale flater enn ansikt til ansikt i et klasserom? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Linn Huse-Amundsen er direktør for mennesker og organiasjon i NAV, og brenner for å skape et trygt ytringsklima på jobb. Hun bygger psykoligisk trygghet blant annet gjennom å dele historier om egne feil. Forskningen viser at hierarkier kan stå i veien for åpen dialog i organisasjoner. Juniorer kan kvie seg for å være motstemme overfor seniorer. Metoden med å snakke om egne feil og dele egen sårbarhet kan bidra til å senke terskelen for å ytre seg. Men hvordan fungerer dette i en multikulturell virkelighet, med svært ulike tradisjoner for lederskap? Det snakker vi om i denne episoden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden starter som en mimresamtale med den erfarne fotballtreneren Per Joar Hansen. Han var med i kullet som tok UEFA Prolisenskurs i regi av Norges Fotballforbund i 2008. Der var podkastverten en av lærerne han møtte. Det velkjente eksperimentet med den usynlige gorillaen gjorde inntrykk på Hansen, og har fulgt han i trenergjerningen. Hva er det en leder kan være blind for i egne omgivelser, siden han har fullt fokus på arbeidsoppgaver og rutiner? Hvordan vekke motstemmene i gruppa? Hansen er ikke glad i begrepet psykologisk trygghet, og snakker heller om å ha tilstrekkelig takhøyde i en gruppe. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Psykolog Tord Fagerheim Mortensen har lang erfaring med å hjelpe folk som ønsker å utvikle og forsterke lederskapet sitt. I denne episoden snakker vi om hvorfor det er viktig å dvele ved egne styrker og glede seg over at andre legger merke til dem. Mange kan oppleve at det er flaut å få komplimenter og ros for egen innsats. Det er krevende å invitere andre til å fortelle om situasjoner hvor de opplevd en selv på sitt beste, men det gir kraftfulle muligheter for læring og utvikling. Jeg prøver å sette Tord litt ut ved å fortelle om en gang jeg opplevde han på sitt aller ypperste, men han takler rosen på eksemplarisk vis. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dagens gjest har lang erfaring med å hjelpe organisasjoner med konflikter rundt sykefravær. Han har erfart at konflikter ofte får sette seg og vokse fordi ledere kvier seg for å ta den vanskelige samtalen med medarbeidere som ganske åpenbart sliter med et eller annet. I samtalen snakker vi om at ledere også kan undervurdere hvor krevende det er for en medarbeider å ta initiativet til å snakke om sine bekymringer og utfordringer. Ledere kan ha en tendens til å anta at alt er vel, eller at de vil få høre det straks noen har noe viktig å melde. De trenger trening i å gå rett på sak og overvinne trangen til å utsette og bagatellisere ting. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er sammenhengen mellom arbeidsglede og ytringsklima? Det utforsker vi i denne episoden. I sin forskning og undervisning er Karoline Kopperud opptatt av hvordan arbeidsmiljø kan fremme glede, trivsel og høy livskvalitet. Dette gjør hun fra et styrkeorientert perspektiv. Hvilke personlige og felles styrker kan vi foredle videre? Vi snakker om hva som kjennetegner gode og konstruktive tilbakemeldinger. Hvordan yte kritikk og skape friksjon uten å svekke den andres selvtilliit, motivasjon og arbeidsglede? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Styreproff og investor Chul Christian Aamodt hevder at friksjon og uenighet er avgjørende for å skape lønnsomhet. I denne episoden deler han historier om hvordan interne gnisninger bidrar til å utvikle de beste ideene. Det handler om å lære seg å like friksjonen, og se på den som nødvendig for å skape liv og bevegelse i prosesser på jobb. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan klarte to halvstuderte røvere å skape eventyret som er Oslo Business Forum? Hvilken rolle har friksjon og uenighet spilt i utviklingen av landets viktigste konferanse for næringslivsledere? Dette snakker Marius Røed Wang om i denne episoden. Han forteller blant annet om hvor nære han og medgründer Christoffer Omberg var med å starte opp med et svakt og intetsigende navn, i stedet for det fengende og konkrete navnet som de endte opp med. Friksjon i starten var avgjørende for å komme på riktig spor, og er fremdeles viktig for å forme ideer for veien videre i organisasjonen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Inge Hansen har hatt toppleder- og styreverv i en rekke store norske organisasjoner. Her deler han sine tanker om styreleders rolle i å forme et sunt ytringsklima i styrerommet. Det handler om å bygge tillit og trygghet. Nye styremedlemmer kan kvie seg for å ta ordet i styremøtet, og kan trenge støtte fra styreleder med å komme i gang i vervet. Et styremøte kan beskrives som en eksamen for administrasjonen, sier Hansen, som har god erfaring med å vente med å ta ordet i i styresaker. Det gjør at andre styremedlemmer kommer bedre til orde, og ikke orienterer seg ut fra hva den mest erfarne i rommet allerede har sagt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden starter vi opp fra en historie om en leder som er frustrert over at medarbeiderne hans ikke tåler enkel og saklig kritikk. Han opplever at små påpekninger kan utløse sykemeldinger. Hvordan kan han legge opp til samtaler om feil og avvik som ikke gjør at folk blir lei seg og går i kjelleren? Dette har Ingrid Mjanger Thornes greie på. Hun hjelper organisasjoner og grupper med å bygge opp og vedlikeholde et positivt arbeidsmiljø. Vi snakker om generasjonsforskjeller og hvordan medarbeidere trenger trening i å gi og ta imot kritikk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kristian Gould er opptatt av hvordan vi kan forebygge alvorlige ulykker. Det kan skje både gjennom å lære av situasjoner hvor ting har gått galt, men også av å studere praksis i forkant. I begge tilfeller trengs et ytringsklima preget av tillit. Når skaden allerede har skjedd, er folk ekstra sårbare og forsiktige med å fortelle om hva de har vært med på. Da kan de oppleve at omverden er interessert i å plassere skyld og finne ut hvem som har sviktet. I slike situasjoner er det vanskelig å få ærlige svar og avdekke forløpet. Derfor er det viktig å finne andre måter å nærme seg hendelsene på, for å avdekke årsaker og ikke plassere skyld. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kathrine Aspaas har skrevet og snakket om følelser i femten år. Hun er opptatt av hva som skal til for å bygge opp emosjonell styrke. Det handler om å bli fortrolig med hva som skjer på innsiden i møte med verden. Vi kan være redde for kjenne på ubehagelige følelser som misunnelse og skam. Når vi snakker om slike følelser, forstår vi at andre også kan ha det slik. Vi er ikke alene. I denne samtalen kobler vi også inn Sokrates og mottoet hans "Kjenn deg selv". Det handler ikke om å bli klar over hva som er unikt og spesielt ved akkurat meg. Tvert imot går det å bli kjent med seg selv ut på å få øynene opp for det vi har felles, det som gjør at vi alle sammen er mennesker. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Psykologisk trygghet i et team er noe annet enn å ha det hyggelig sammen, sier Benedicte Fjellanger i Team Agile. Det handler om å være skjerpet på (1) hvem teamer er til for og (2) hvordan man kan utvikle seg i takt med målgruppen. Da trengs det søkelys på prestasjoner, mål og leveranser. Dette kan true hyggen i teamet, men gevinsten er at det skaper grunnlag for modning og positiv utvikling. Teamleder kan bidra til den psykologisk tryggheten ved å fortelle om egne feil. Når lederen deler egne vonde historier, senkes terskelen for å være sårbar i teamet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Advokat Jan Fougner mener vi er inne i en ny fase i arbeidslivet. Vi kan ikke snakke oss ut av alle konflikter. Noen ganger må vi erkjenne at situasjonen er så fastlåst at enkelte personer aldri burde jobbe sammen mer. Arbeidsforhold må opphøre. I dag ser vi en tsunami av klager og frustrasjon, gjerne rettet mot ledere. Arbeidsmiljøloven fastslår at et varsel utløser en aktivitetsplikt. Organisasjonen må undersøke grunnlaget for varselet. En standard måte å innfri denne plikten på, er å bestille en grundig faktaundersøkelse fra et advokatkontor. Slike prosesser er egnet til å forverre arbeidsmiljøet. Det kan også oppstå interessekonflikt. Det er i advokatenes interesse å forlenge og utvide prosessen, mens kundens interesse kan være å lukke den. Fougners råd er å henvende seg til advokater som allerede har mye å gjøre, og som dermed ikke er avhengige av inntektene fra en omfattende granskning. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.