NaturviterPodden

For ti år siden var norsk skole en PISA-suksess. I 2025 er bildet snudd: norske elever presterer klart svakere i naturfag, lesing og matematikk enn i 2015. I studio har vi Fredrik Jensen, forsker ved Universitetet i Oslo og medforfatter av selve PISA 2025-rapporten, og Ellen Karoline Henriksen, professor i fysikkdidaktikk ved samme universitet. Sammen går de gjennom hva tallene faktisk viser, hvorfor gutter og jenter skiller seg fra hverandre i troen på egne evner, og hvorfor både skjermdebatten og snakket om foreldreansvar kanskje er for enkle svar. Vi snakker også om hva kunstig intelligens kan bety for forskjellene mellom elevene, og hva som skal til for at neste PISA-undersøkelse, i 2029, viser en annen retning.

NaturviterPodden runder 100 episoder, og feirer med et av de store spørsmålene: Hva er egentlig naturen verdt, og hvordan får kunnskap makt når beslutningene tas? I studio møter programleder Torbjørn Hundere biologiprofessor Dag O. Hessen (UiO) og Naturviternes forbundsleder Morten Wedege til en samtale om hvorfor norsk natur fortsatt taper terreng, selv om nesten alle sier de vil ta vare på den. De snakker om arealnøytralitet, om hvorfor kunnskap ikke alltid når fram til dem som bestemmer, og om hvorvidt vi bør prissette naturen vi bygger ned. Hessen er aktuell med boken Brefallet, og episoden inneholder også spørsmål sendt inn av lyttere. En jubileumssamtale med både uro og håp, om hva som skal til for at naturen ikke lenger blir den letteste å ta av.

Norge skal kutte klimagassutslipp og bygge ny grønn industri. Samtidig er arealendringer den største trusselen mot naturmangfoldet. Hvordan løser vi klimakrisen uten å forsterke naturkrisen? I episode 99 snakker Torbjørn Hundere med Vegard Pettersen, bransjedirektør for bærekraft i Fornybar Norge. Pettersen forteller om Naturkompasset, et nytt verktøy som gir utbyggere en felles metode for å måle og kommunisere naturpåvirkning i energiprosjekter. Vi snakker om hvorfor det er billigere å bygge i urørt natur enn på gråarealer, hva naturpoeng er, og om det faktisk er mulig å få mer energi og mer natur på én gang.

Babyboomere, generasjon X, millennials og generasjon Z møtes nå på samme arbeidsplass. I denne episoden snakker Torbjørn Hundere med kommunikasjonsrådgiver, foredragsholder og forfatter Øystein Bonvik om generasjonsforskjeller i norsk arbeidsliv. Bonvik står bak boka «Fire generasjoner på jobben», basert på en undersøkelse gjennomført av Opinion blant tusen norske arbeidstakere. I episoden forklarer han hvorfor nettopp årstallet 1980 ser ut til å være et vannskille for hvordan vi forholder oss til jobb og arbeidsgiver, hvorfor det han kaller «stille friksjon» skaper unødvendige konflikter på arbeidsplasser, og hvorfor generasjon Z kanskje er mer redde for å gjøre feil enn late. Samtalen tar også for seg hva ulike generasjoner egentlig ønsker seg av en jobb, hvordan kunstig intelligens kan brukes best i samspill mellom yngre og eldre kolleger, og hvilke tre konkrete råd Bonvik gir til ledere med flere generasjoner i samme avdeling.

Kunstig intelligens er ikke lenger bare et verktøy vi stiller spørsmål til. Nå kommer KI-agentene – digitale assistenter som kan analysere informasjon, skrive utkast, planlegge oppgaver, faktasjekke kilder og hjelpe oss i større arbeidsprosesser. Men hva skjer med arbeidslivet når maskinen ikke bare svarer, men begynner å jobbe sammen med oss? I denne episoden av NaturviterPodden møter Torbjørn Hundere Adam Tzur, grunnlegger og redaktør i AIavisen. Han forklarer hva KI-agenter er, hvordan verktøy som ChatGPT, Copilot, Gemini og Perplexity kan brukes i arbeidslivet – og hvorfor kritisk tenkning, faglig vurderingsevne og kildekontroll blir viktigere enn noen gang. For naturvitere, forskere, rådgivere og andre kunnskapsarbeidere kan kunstig intelligens bli en kraftig støtte i arbeid med rapporter, analyser, litteratursøk, idéutvikling og formidling. Samtidig advarer Tzur mot å stole blindt på teknologien. KI kan gi raske svar. Men den kan også hallusinere, dikte opp fakta og finne på kilder. Derfor handler fremtidens arbeidsliv ikke bare om å bruke kunstig intelligens. Det handler om å bruke den klokt. Medvirkende: Adam Tzur, grunnlegger og redaktør i AIavisen Torbjørn Hundere, Naturviterne

Hva skjer når et naturlig klimafenomen møter en verden som allerede er varmere enn før? I denne episoden av NaturviterPodden møter vi klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt for å forstå hva El Niño egentlig er – og hvorfor forskere nå følger utviklingen i Stillehavet med stor uro. Vi snakker om: – hvordan El Niño oppstår – hvorfor fenomenet påvirker vær over hele kloden – risikoen for mer ekstremvær, tørke og flom – hva som skjer når El Niño møter klimaendringene – hvorfor Norge også kan bli påvirket – og hvorfor Benestad mener dette egentlig handler om mennesker og samfunn – ikke bare klima. – «Vi har bygget moderne samfunn som er avhengige av et stabilt klima som vi ikke lenger kan ta for gitt», sier Benestad. Dette er en episode om havet, været, menneskene – og hvor tett sammenkoblet verden faktisk er.

I den denne episoden av NaturviterPodden møter du Kari Østerud, direktør i Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv. Samtalen handler om alder, aldring og hvordan vi møter seniorene i arbeidslivet, et tema som berører stadig flere naturvitere. Jo eldre vi blir, jo yngre føler vi oss En ny befolkningsundersøkelse gjennomført på oppdrag fra senteret viser et fascinerende mønster: Jo eldre vi blir, jo yngre føler vi oss . Samtidig viser undersøkelsen at mange seniorer opplever en stille usikkerhet – hører jeg fortsatt til? Blir min erfaring verdsatt? Gjennomsnittet for når nordmenn mener man blir «gammel» ligger på 66 år. Men aldersgrensene varierer kraftig: Blant 18–24-åringer mener man at man er gammel allerede ved 54 år . Blant 55–70-åringer er grensen 73 år . Forskjellen på nesten 20 år viser hvor relativt alder er. Grensen flyttes stadig oppover etter hvert som vi selv blir eldre.

For to år siden snakket August Borge Harbo om å redde Oslofjorden med blåskjell og kunstige rev. Nå er prosjektet hans blitt virkelighet – midt ved Operaen i Oslo. Møt ham her i NaturviterPodden

Fra 1. januar 2026 ble kravene til psykososialt arbeidsmiljø tydeligere presisert i arbeidsmiljøloven. Endringen innebærer ikke nye plikter, men den gjør én ting klart: Arbeidsmiljø handler først og fremst om hvordan arbeidet er organisert. I NaturviterPodden har vi samlet Arbeidstilsynet, Akademikerne og Naturviterne for å gå i dybden på hva dette betyr i praksis, for deg som arbeidstaker, leder eller tillitsvalgt. Medvirkende; Kristin Johansen Cock, jurist, Arbeidstilsynet Karoline Grødal, fagspesialist, Arbeidstilsynet Lise Lyngsnes Randeberg, leder Akademikerne Camilla Fosse, rådgiver Naturviterne Torbjørn Hundere, podkastvert

I denne samtalen møter du Ole Jakob Knudsen som er ansvarlig for å lage Naturviternes lønnsstatistikk. Kort fortalt: 2025 ble et bra år for veldig mange av oss! Gjennomsnittlig lønnsvekst endte på 4,9 %, mens den typiske naturviteren (medianen) fikk hele 6,2 % mer i lønn. Det er bedre enn både frontfagsrammen (4,4 %) og landsgjennomsnittet (~4,8 %). Hør hele episoden her.

Det er ikke bare en følelse av at det er blitt stillere i jordbrukslandskapet. Nye tall viser at om lag 25 prosent av fuglene som er knyttet til jordbrukets kulturlandskap i Norge har forsvunnet siden år 2000 . – Når fuglebestandene går ned, er det et tydelig signal om at noe ikke er som det skal i naturen, sier Christian Pedersen , forsker ved NIBIO . I denne episoden av Naturviterpodden forklarer han hva som skjer, hvorfor det skjer – og hva som faktisk kan gjøres for å snu utviklingen.

Hvordan vet vi egentlig hvordan det står til med skogene våre? Det er det landskogtakseringen er med å gi svaret på. Norges mest langvarige og omfattende kartlegging av skog. NaturviterPodden og NIBIOs podkast Bærekraft på øret slo seg sammen for en felles episode om Landsskogtakseringen . Gjest i studio var Johannes Breidenbach , avdelingsleder for Landsskogtakseringen ved NIBIO. Samtalen ledes av Silje Kvist Simonsen og Torbjørn Hundere

Hvordan bygger vi gode steder for både mennesker og natur? Besøksforvalter Hanne Lykkja forklarer hvorfor stedsutvikling, naturvern og lokalsamfunn henger tett sammen, og hvorfor vi trenger helhetlig styring før presset blir for stort.

ver 1100 naturtiltak fikk støtte i 2025, fra brenning av kystlynghei til sittepinner for hubro og fjerning av fremmede arter. I denne episoden av Naturviterpodden snakker vi med Else Marte Vold, biolog og seniorrådgiver i Miljødirektoratet, om hvordan tilskuddsordningen «Tiltak for truet natur» fungerer, hva som prioriteres og hvordan frivillighet og grunneiere bærer mye av innsatsen. Vi utforsker: • hvorfor behovet er tre ganger større enn midlene • hvordan statsforvalterne gjør de faglige prioriteringene • hvilke tiltak som faktisk virker i naturen • hvordan et nytt kart viser innsatsen siden 2019 • hvorfor Vold likevel er optimistisk for framtiden En inspirerende og praktisk episode for alle som jobber med natur, artsforvaltning, arealplanlegging, eller bare vil forstå hvordan naturen faktisk blir tatt vare på i Norge.

Elvene våre mister stemmen. I denne episoden møter vi ferskvannsøkolog Gaute Velle, forsker ved NORCE og leder av VKMs faggruppe for biologisk mangfold, som forklarer hvorfor norske elver og innsjøer står i en stille, men alvorlig naturkrise. Selv om ferskvann bare dekker én prosent av jordens overflate, rommer de rundt ti prosent av alle kjente arter. Likevel er det nettopp disse økosystemene som nå presses hardest. Velle tar oss med inn i en verden mange sjelden tenker over: livet på elvebunnen. Her finnes tusenvis av bunndyr som fungerer som små varsellamper for miljøtilstanden. Deres tilstedeværelse – eller fravær – avslører om elvene er friske, regulerte, forurenset eller påvirket av klimaendringer. Når disse dyrene forsvinner, forsvinner også elvas evne til å rense seg selv og skape grunnlag for fisk og andre arter. Den nye rødlista for naturtyper viser hvor dramatisk situasjonen er. Av 46 naturtyper knyttet til elv havner 34 på lista som truet. Det betyr at rundt 75 prosent av elvenes naturtyper står i fare. Årsakene er i stor grad menneskeskapte: vannkraftregulering, flomvern, kanalisering, rørlegging og inngrep i nedslagsfeltet. Når elver mister sin naturlige dynamikk, mister de også livet som er avhengig av bevegelse, tørrlegging, flom og variasjon. Klimaendringene forsterker presset ytterligere. Hyppigere flommer skyller ut strukturer og liv, tørkeperioder presser arter ut av leveområdene, og økte temperaturer gjør gamle økosystemer ubeboelige. I Norge kan temperaturøkningen i ferskvann bli flere grader – nok til å endre artssammensetningen dramatisk. Fremmede arter skaper sin egen form for uro. Pukkellaksen kommer i enorme mengder og konkurrerer direkte med en allerede presset villaks. Vasspest tar over innsjøer og bekker, mens sykdommer blant kreps truer edelkrepsen. Velle forteller hvordan forskerne nå vurderer kumulative effekter – hvordan flere arter sammen kan forsterke hverandres skade, slik at én pluss én ikke lenger blir to, men fire. Vi får også høre om plast i elvene – et synlig problem som ofte skjuler et dypere, mer komplekst bilde. En nasjonal kartlegging fant elver nesten uten plast, men også klare verstinger, som steder der plasten lå som rene dynger. Forskningen førte til lokal mobilisering, men Velle advarer mot at plastdebatten ikke må overskygge de mer skjulte og alvorlige truslene. Hva skal til for å restaurere en elv? Ifølge Velle må vi først forstå hvordan en elv ser ut når den får være naturlig. I Sør-Norge er slike elver sjeldne, mens de i nord fungerer som levende lærebøker. Restaurering handler om å fjerne terskler, åpne rør, la elva erodere naturlig og gjenskape dynamiske bredder. Når det gjøres riktig, responderer naturen raskt. Midt oppi alt dette peker Velle på et samfunnsproblem få kjenner til: Norge mangler ferskvannsøkologer. Universiteter har lagt ned fagtilbud, og det er nesten ingen norske søkere når stillinger lyses ut. Mangel på kompetanse betyr dårligere beslutninger og svakere forvaltning – i en tid vi trenger det motsatte. Likevel finnes det håp. Vi har bedre verktøy og data enn noen gang, og konsekvensutredninger er blitt mer obligatoriske. Og viktigst: naturen har en imponerende evne til å komme tilbake når den får sjansen. Denne episoden gir innsikt i både truslene, mulighetene og håpet som finnes i norsk ferskvannsnatur – og hvorfor det haster å lytte til elvene før de mister stemmen helt.

Hvorfor taper naturen i Norge, selv når vi har klare nasjonale mål og gode lover? I denne episoden møter vi Gro Sandkjær Hanssen (NIBR/OsloMet og NMBU) – en av landets fremste eksperter på plan- og bygningsloven og arealstyring. Hun forklarer hvorfor Norge har Europas mest desentraliserte arealforvaltningssystem, og hvorfor det gjør at naturen ofte blir taperen i møte med utbyggingsinteresser. Vi snakker om systemsvikt, mangelfulle konsekvensutredninger, båndet mellom utbygger og utreder, og hvorfor kommunene nå står i en kompetansekrise der naturforvaltere og planfaglig ansatte forsvinner. Gro peker også på konkrete løsninger, fra arealnøytralitet og uavhengige konsekvensutredninger til bedre naturkartlegging og større satsing på lokal fagkompetanse. Dette er en episode for alle som bryr seg om natur, demokrati og hvordan framtidens Norge skal se ut.

Denne episoden av Naturviterpodden tar programleder Torbjørn Hundere oss med til Undredagen på Jarmyra i Bærum 25. mai 2025, hvor Undring skaper naturopplevelser for alle. Sandra Aas Koren, pedagog, og Ingrid Noren Bjørklund, naturforvalter, deler hvordan deres fritidstilbud lar barn utforske naturen på egne premisser. Gjennom sanseløyper, fugleturer og botanikkturer viser Undring at naturen finnes overalt – fra løvetann i asfalten til mose på brostein.

Høydepunkter fra Naturviternes Karrieremesse Bli med på Naturviternes Karrieremesse på NMBU, der vafler, CV-bilder og jobbmuligheter skapte liv i Aud Max. Møt karriererådgiver Christian Skjelde, som fremhever viktigheten av å søke bredt og bygge nettverk, og Victoria fra Felleskjøpet, som søker naturvitere til bærekraft og rådgivning. Studenten Amalie utforsker sommerjobber, mens Astor drømmer om en rådgiverrolle i landbruket. Eline fra Norges Bondelag roser studentenes samfunnsengasjement, og fotograf Simon forklarer hvorfor et godt CV-bilde kan gi et fortrinn. Lytt for tips om hvordan lande drømmejobben og få mange gode tips om å bygge din egen karriere.

Hvordan kan havets grønnsaker bidra til både matsikkerhet, klima og næringsutvikling? I denne episoden av Naturviterpodden møter du Marit Gjerstad fra Norges Vel om taredyrking – en næring med gamle røtter og grønn framtid.

Temaet legemidler i miljøet blir satt under lupen i denne episoden av NaturviterPodden. Martine Muusse fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og Merete Grung fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) – begge miljøtoksikologer – deler sin ekspertise om hvordan medisiner havner i naturen og hvorfor det er et problem, De er enige om én ting: Legemidler i naturen er et problem vi ikke kan overse lenger.