Energi og Klima

Vil kunder betale Yara for grønnere gjødsel? Krever datasenter-boomen ny politikk? Og hvem vinner valget i Sverige? Yara åpnet Europas største anlegg for CO2-fangst denne uka. Hva betyr det egentlig for klimaet? Og vil Yaras kunder betale for at gjødselen har mindre utslipp? Datasentre trekker nå til seg mer kapital enn fornybar energi og fossil energi. De vil også trekke til seg enorme mengder med kraft. På tide med en mer offensiv datasenterpolitikk? Og hvordan går det med valget i Sverige på søndag? Den blå regjeringen så ut til å ryke, men nå er det utrolig jevnt. Vil det bli grønnere politikk etter valget eller ikke? Hva kan valget i Sverige bety for norsk klima- og energipolitikk? I denne ukas Klimax-podkast hører du: Lars-Henrik Paarup Michelsen , leder i Norsk klimastiftelse Anders Bjartnes , redaktør for Klimastiftelsens utgivelser og kommentator i Energi og Klima Anne Karin Sæther, prosjektleder for olje- og gass-arbeidet i Norsk klimastiftelse, og programleder for denne episoden Produsent: Elise Mangersnes Lenker til omtalte saker: · Energi og Klima 7. september 2026: Åpnet Europas største CO2-fangstanlegg på Yaras gjødselfabrikk: – Kan gi unge håp · Energi og Klima 8. september 2026: Karbonfangst: Det er gode grunner til å feire Yaras anlegg i Nederland · EU-kommisjonen 9. september 2026: Forslag til ny politikk for offentlige innkjøp · Energi og Klima 7. september 2026: Datasenter-boomen: Ligger an til å seksdoble strømforbruket · Politico 8. september 2026: Intervju med EU-kommisjonens Teresa Ribera der hun viser til forslag i Spania om at datasentre må ha 80 prosent fornybar energi · Birger Steen (NORSAR) på LinkedIn: «Datasentre i norske kraftkommuner med billig norsk strøm er utenlandskabler under et annet navn – bare med lavere inntekter til fellesskapet» · Bengt Eidem (Tensio) følger opp parallellen mellom datasentre og utenlandskabler på LinkedIn · Samleside for meningsmålinger før valget i Sverige: val.digital · Energi og Klima 26. august 2026: Valg i Sverige: Straffer velgerne svak klimapolitikk? · Energi og Klima 8. september 2026: 4 av 5 mopedbiler går på diesel · Steinar Juul (Civita) i DN 7. september 2026: Tåler vi nordmenn ingenting lenger? · NRK 8. september 2026: Norsk drivstoff blant det billigste i Europa, ifølge forsker Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

26. august 2026 raste enorme mengder vann og leire ned fjellsidene og knuste veier, broer og bygninger i Nepal. To uker senere er mer enn 1300 mennesker bekreftet omkommet og mange tusen er fremdeles savnet. Selv om menneskeskapte klimaendringer ikke alene er skyld i katastrofeflommen, øker risikoen for denne typen hendelser når klimaet endrer seg. Nepal har varslet at landet vil kreve klimakompensasjon fra noen av verdens største utslippsland. I denne episoden er professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo og ekspert i internasjonal miljørett, Christina Voigt gjest. Hun forklarer hvordan de siste års rettsutvikling har klargjort menneskers grunnleggende rett til beskyttelse mot klimaendringene og hvilke forpliktelser land har. - Enn så lenge har vi ikke sett et eneste land gå til klimasak mot et annet. Men at vi kommer til å se et erstatningskrav fra ett land mot et annet tror jeg bare er et spørsmål om tid, sier Voigt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kong Haakon VIII har som kronprins hatt et sterkt klima- og miljøengasjement gjennom mange år. Hvordan vil ha videreføre dette i kongegjerningen? Dette er blant temaene i ukens utgave av Klimax, som ble spilt inn torsdag 2. september med disse deltakerne: Olav Anders Øvrebø, journalist i Energi og Klima Kirsten Å. Øystese, prosjektleder for klimaportalen tilnull.no Anders Bjartnes, redaktør i Norsk klimastiftelse og kommentator i Energi og Klima Produsent: Elise Mangersnes. I sin minnetale over faren, Kong Harald, brukte Kong Haakon VIII en formulering som kan romme et videre engasjement i klima-, miljø, og utviklingsspørsmål: «Alt for Norge» betyr å kjempe for at alle i Norge skal ha mulighet til å leve frie liv. Det innebærer også et ansvar for at vi som nasjon bidrar positivt i verden». Hva Norges nye konge vil legge i den siste setningen her vil tiden fremover vise, men panelet dykker litt ned i intervjuer og utsagn daværende kronprins Haakon gjennom årene har gitt. Særlig et intervju med Der Spiegel i 2019 er interessant lesning. Der skryter han av den norske elbilpolitikken, snakker om overgangen fra fossil til fornybar energi, løfter frem Greta Thunberg, og understreker positive sider ved kraftkabelen mellom Norge og Tyskland. En kabel er ikke nok, men en «god start», sier han. Dette utsagnet skapte negative reaksjoner den gangen, men ville nok laget mye mer oppstyr i dag. Om sin rolle sier Haakon at han ikke er politiker, og derfor ikke kan delta i politiske debatter, men at han kan «bruke sin røst når det handler om store utfordringer menneskeheten». Allerede i 2009 var den daværende kronprinsen på en formativ klimareise til Arktis sammen med daværende kronprins Fredrik av Danmark og Sveriges kronprinsesse Victoria, som resulterte i boken «Kongelig polartokt». Ellers i episoden er vi innom «borgfreden» som antakelig demper debatten om høye dieselpriser, men sammen med Norgespris kommer nok dette til å prege budsjetthøsten. Vi snakker også om revisjonen av EUs kvotesystem som er på høring og Truls Gulowsens avgang som leder i Naturvernforbundet. Lenker til saker som er omtalt i denne episoden: Daværende kronprins Haakons intervju med Der Spiegel i 2019 . Aftenpostens omtale av de nordiske tronarvingenes arktiske reise i 2009. Nettavisens sak om «Ine-pris» på diesel . Energi og Klimas dekning av reformene av EUs kvotesystem . Energi og Klimas sak om Truls Gulowsens avgang som leder i Naturvernforbundet. Stavanger Aftenblad om geotermisk energi på Rennesøy . Utkastet til nytt program for KrFU . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det lå an til en knapp seier for ja-siden. Men stemningen snudde i innspurten og Island endte med å si nei til å gjenoppta forhandlingene om EU-medlemskap. – Den første åpenbare reaksjonen fra Brussel er skuffelse, forteller Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin. Island er et velutviklet land med et velfungerende demokrati. I en tid der land på Vest-Balkan, Ukraina, Moldova, Tyrkia og Georgia ønsker å bli med i EU, er det mange i Brussel som mener det ville vært positivt for dynamikken i utvidelsesprosessen om Island hadde sagt ja til å gjenoppta forhandlingene. Hvorfor sa Island nei? Hva betyr det for Island, for EU, for Norge og EØS-samarbeidet? Det snakker vi om i denne podkast-episoden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Oljebransjen slapp seg laus på oljemessa ONS, kinesiske elbussar blir sette under lupa, og kva vil skje utover hausten i norsk klimapolitikk? Velkomen til sesongstart for Klimax. Etter ein lang sommarferie er Klimax tilbake – den vekentlege podkasten der tilsette i Energi og Klima og Norsk klimastiftelse diskuterer aktuelle saker på klima- og energifeltet. Denne vekas podkast blei spelt inn torsdag 27. august, med desse deltakarane: · Anne Karin Sæther, prosjektleiar for olje og gass i Norsk klimastiftelse · Kirsten Å. Øystese, prosjektleiar for klimaportalen tilnull.no · Lars-Henrik Paarup Michelsen, dagleg leiar i Norsk klimastiftelse Dei gir ein stemningsrapport frå oljemessa ONS i Stavanger og diskuterer det mest betente politiske forslaget som blei lansert under messa: Konkraft sitt forslag om å opne Nordland VI for petroleumsaktivitet. Saman med områda Nordland VII og Troms II utgjer dette LOVESE (Lofoten, Vesterålen og Senja). Panelet diskuterer òg nyheita om at Samferdselsdepartementet i eit høyringsforslag ønskjer å avgrense kjøp av bussar frå land Noreg ikkje har eit tryggingspolitisk samarbeid med. Mellom anna ønskjer dei færre elbussar frå Kina. Det store spørsmålet er: Korleis skal vi forhalde oss til Kina i det grøne skiftet? Til slutt i episoden diskuterer ein kva saker som vil prege hausten, og som alltid: det blir kåring av vekas antiklimaks og klimaks. Lenker til saker som er omtalt i denne episoden: · Energi og Klima 24. august 2026: EU-sjefen advarer selvtilfreds oljebransje · KonKraft-rapporten som anbefalar at oljebransjen får tilgang til området utenfor Lofoten, kalt Nordland VI. · EU-kommisjonens forslag til revisjon av kvotesystemet ETS og en handlingsplan for elektrifisering · Avisa Nordland 25.08. 2026 Bodø bygger felles energiknutepunkt for skip og tungtransport (abo) · Aftenposten Frykter for Norges sikkerhet: Nå vil regjeringen begrense kjøp av busser fra Kina · Energi og Klima Uenige om Norge kan nå klimamålet med kvoter Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En historisk sterk El Niño bygger seg opp og øker sannsynligheten for global varmerekord i 2027. Lea Svendsen ved UiB og Bjerknessenteret forklarer hvilke konsekvenser det har for verden og Norge. Når klimaendringene allerede fører til varmere og lengre hetebølger, tørke og styrtregn er El Niño beskrevet som «å kaste bensin på en planet som allerede brenner.» En El Niño-episode er et naturlig værfenomen som gir uvanlig høy overflatetemperatur i det sentrale og østlige Stillehavet og påvirker været – særlig i deler av Asia, Sør- og Mellom-Amerika, Afrika og Australia. En pågående El Niño-episode er nå i ferd med å bygge seg opp til en av de varmeste som er registrert siden 1950. Og toppen er ikke nådd. Lea Svendsen ved UiB og Bjerknessenteret har en doktorgrad i klimadynamikk og forsker på klimavariasjoner. I denne podkastepisoden forklarer hun: Hva en El Niño-episode er og hvorfor de oppstår. Hvorfor fiskere i Peru var de første som observerte endringene og ga det navnet El Niño. Hvordan El Niño påvirker været i verden og i Norge og hvilke konsekvenser det har. Hvordan klimaendringene potensielt kan endre fremtidige El Niño-episoder. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Selv om kalenderen ikke viser mer enn 9. juli er Europa allerede rammet at flere hetebølger. Juni 2026 er den varmeste juni som noen gang er målt i Vest-Europa. I Danmark, Tsjekkia, Tyskland, Polen, Slovakia og Ungarn er det satt nye, nasjonale varmerekorder. Det er brutt ut skogbranner og mer enn to tusen flere mennesker enn normalt har mistet livet i Frankrike på grunn av heten og over 5000 i Tyskland. Europa varmes opp raskere enn noe annet kontinent i verden. Og klimaforskere peker på en klar kobling til klimaendringene. Og i det enda en hetebølge er på vei. Krangler politikere fra ytre høyre og ytre venstre om hvorvidt air conditon er en del av løsningen eller problemet. Samtidig som heten øker energibehovet fører den også til lavere strømproduksjon fra kjernekraft, vindkraft, vannkraft og kullkraft. Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin , forklarer hva Europa og europeiske politikere gjør for å håndtere hetebølgene og sikre et energisystem som takler belastningen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hver dag kjøper EU varer fra Kina for 1,6 milliarder euro. I retur sendes varer for bare en halv milliard. Et daglig handelsunderskudd på en milliard euro er uholdbart, mener EU-kommisjonens president. Men hva kan de gjøre med det? Kina dominerer innen de fleste fremtids-økonomier enten det er snakk om digital industri, grønn industri eller strategiske råvarer. Alle er enige om at Kinas dominans utgjør en risiko for Europa. - Men det er vanskelig å finne en felles linje. I land som Ungarn og Spania er det massive, kinesiske investeringer som de ikke ønsker å miste. Tyskland eksporterer mye til Kina og ønsker å beholde et viktig eksportmarked. Det vil kreve oppofrelses fra flere om EU skal få en helhetlig linje i handelspolitikken overfor Kina, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Philippe Bédos Ulvin. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Equinor med fossil snuoperasjon, vraker fornybarmål. Kjell Inge Røkke vil bygge gigantisk datasenter i en landsdel der ny strøm må rasjoneres. Dette kan du høre om i ukens utgave av podkasten Klimax. På kapitalmarkedsdagen denne uken slo Equinor fast at selskapet vil øke produksjonen av olje og gass, og vrake målene om fornybar energi. Selskapet vil hente opp til sammen 150.000 ekstra fat per dag i 2030 til sammen på norsk kontinentalsokkel og internasjonalt. Selskapet som signaliserte at det skulle bli grønnere da navnet ble endret fra Statoil til Equinor, krever nå høyere lønnsomhet i det fornybare for å velge å investere i dette framfor i det fossile. Hva er rasjonale bak de endrede ambisjonene? Og: Er det i statens interesse som majoritetsaksjonær i selskapet å bruke av overskuddet fra norsk sokkel til å satse på mer fossil energi i andre land? Kjell Inge Røkke og Aker BP vil bygge et gigantisk datasenter på Helgeland. Er dette i de hele tatt realistisk i en del av landet som allerede nå kjenner på knapphet på strøm? Vi trenger mer kunnskap, mer samordning og mer penger! Det er noe av essensen i den nye «Norge i hardt vær, samfunnsøkonomiske vurderinger av klimatilpasning». Om vi dropper å tilpasse oss blir det dyrere, men tilpasning krever også store investeringer. Hva med fordelingsdimensjonen her? Og: hvordan vurderer vi prisen på fellesgoder som levende fugler og snø i fjellene? Alt dette og mere til får du høre i denne ukens utgave av Klimax. Episoden ble tatt opp torsdag 11. juni og ukens panel bestod av: Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør i Norsk klimastiftelse og kommentator for Energi og Klima. Anne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastiftelse. Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse. Produsent: Elise Mangersnes. Lenker til saker som er omtalt i denne episoden: Regjeringen.no (18. juni 2026): Norge i hardt vær. (Rapport). DN (16. juni 2026): Equinor-mål sjokkerer: – Hvis de klarer det, er det helt vilt . Energi og Klima (16. juni 2026): Norge advarer EU mot dobbel­telling av utslipp og strenge skogmål . Digi.no (16. juni 2026): Nscale vil bygge gigawatt-datasenter på Helgeland . Nordlys (6. mai 2026): Tromsø kan bli «diesel-versting» . E24 (17. juni 2026): Havvind: Ber om ett års utsettelse . Domstol.no (17. juni 2026): Norges høyesterett . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Milliarder til havvind skal utredes og prosjekter må settes på pause. Bellona klarte det utrolige og unngikk konkurs, men fremdeles gjenstår det flere spørsmål. Og hvorfor er det egentlig så problematisk at Norge importerer biodrivstoff? Norges satsing på havvind er i spill. Høyre har fått gjennomslag for å utrede de 35 milliardene til Utsira Nord og fremdeles venter vi på hva som vil blir utfallet av at et rekordstort Frp ønsker å stoppe utbygging av havvind fullstendig. Norge går i så fall glipp av 9 TWh strøm i 2035 – noe som tilsvarer over fire ganger Fosen. Hvordan skal Norge hente inn kraftunderskuddet og sikre at strømregningene ikke skyter i været? I ukens Klimax-episode diskuterer vi også utfallet av revidert nasjonalbudsjett. Etter mange vanskelige budsjettrunder, har regjeringen og budsjettkameratene blitt enige (igjen). Senterpartiet fikk forhandlet seg til 150 millioner til Stad skipstunnel, men Anders Bjartnes har fremdeles lite tro på at tunnelen blir noe av. I fjor importerte Norge biodrivstoff fra 85 land, mest fra Kina. På papiret er bruk av biodrivstoff et av Norges viktigste tiltak for å kutte utslipp. Men advarslene fra Miljødirektoratet om import av biodrivstoff blir stadig vanskeligere å ignorere. Vi tar også en tur innom fotball-VM, som ligger an til å bli tidenes klimaversting. Episoden ble tatt opp torsdag 11. juni og ukens panel bestod av: Anders Bjartnes , ansvarlig redaktør i Norsk klimastiftelse og kommentator for Energi og Klima Kirsten Å. Øystese , prosjektleder i Norsk klimastiftelse Ine Schwebs , daglig leder og ansvarlig redaktør i Energi og Klima Produsent: Elise Mangersnes . Lenker til saker som ble omtalt i denne epsioden: Energi og Klima: Dyrere strøm uten havvind Energi og Klima: Bellona reddet i siste liten – fikk inn 13 millioner Energi og Klima: Dette fikk støttepartiene gjennom i revidert budsjett Energi og Klima: 63,5 GWh ny kraft­produksjon hittil i år ESA: ESA approves Norwegian scheme for floating offshore wind in Utsira Nord Stortinget: Høring om representantforslag om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind Miljødirektoratet: Biodrivstoffet i Norge er fra 85 land – Kina størst Miljødirektoratet: Kunnskapsgrunnlag til kontrollpunkt for flytende biodrivstoff 2026 Klassekampen: Fattige får ikke Norgespris Reuters: Climate cost of expanded World Cup under scrutiny as emissions set to soar Scientists for Global Responsibility: 2026 FIFA Men’s World Cup to be most polluting ever FIFA: Sustainability Commitments Energi og Klima: Morten Thorsby ble så deprimert av klimakrisen at han vurderte å legge opp Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Vi har mistet 10 000 industriarbeidsplasser i et lite land som Belgia på ett år», uttalte nylig minister før økonomi i Brussel, Laurent Hublet. Elbiler, vindturbiner, varmepumper, solcellepaneler og batterier. Alt dette skulle både kutte utslipp og skape ny vekst og nye arbeidsplasser. Men de siste årene har Europa og den europeiske industrien fått tøff konkurranse. EU forsøker å møte konkurransen med en ny industrilov også kjent som Industrial Accelerator Act. Her foreslås det blant annet å stille krav til at biler, solceller, vindturbiner og mer tradisjonelle industrivarer må ha en viss andel europeisk innhold. Men kan denne nye loven redde europeisk industri, før det er for sent? Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin forklarer hva loven handler om og hva det betyr for EU og Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norges klimagassutslipp fortsatte å falle i 2025, men mye mindre enn i 2024 og 2023. Samtidig kan Miljøstiftelsen Bellona være på vei til skifteretten. Hva står på spill? – Den gode nyheten er at utslippene fortsetter å gå ned. 2025 er syvende på rad med nedgang i utslipp. Den dårlige nyheten er at de går mindre ned enn de har gjort, sier Kirsten Å. Øystese om Statistisk sentralbyrås foreløpige utslippstall for 2025. De viser en reduksjon på halv million tonn CO2e i 2025, eller 1,2 prosent av de samlede utslippene. I 2024 og 2023 gikk utslippene ned med henholdsvis 4,1 og 4,7 prosent. Utslippstallene viser at det er mye tilfeldigheter fra år til år, for eksempel. Anders Bjartnes peker på at det kun er i én sektor man kan snakke om et strukturelt skifte. – Og det er i veitrafikken, og særlig når det gjelder personbiler. Det ser vi ikke i andre sektorer, som i industri. Lars-Henrik Michelsen spør om de ferske utslippstallene gir en marsjordre til partiene som nå sitter og forhandler om revidert nasjonalbudsjett. – Jeg tenker hovedsignalet er at dette går ikke raskt nok. Om man skal ta store utslippskutt i Norge, er det behov for mye mer politikk mange steder, sier Kirsten. I Ukens Klimax-episode diskuteres også nyheten om at Bellona trues av konkurs. – Spørsmålet akkurat nå er om de klarer samle inn nok penger de nærmeste dagene. At de har hatt økonomiske problemer er ikke noe som har dukket opp i forgårs. Det er tydelig at det har vært tilfellet en god stund. Å rydde opp i dette blir krevende, sier Bjartnes. Som vanlig avsluttes Klimax-episoden med kåring av ukens antiklimaks og ukens klimaks. Episoden ble tatt opp torsdag 4. juni og ukens panel bestod av: Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør i Norsk klimastiftelse og kommentator for Energi og Klima Kirsten Å. Øystese, prosjektleder i Norsk klimastiftelse Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse Produsent: Elise Mangersnes. Lenker til saker som er omtalt i denne episoden: Statistisk sentralbyrå (4.6.2026): Liten nedgang i klimagassutslipp i 2025 Tilnull.no (4.6.2026): Klimagassutslipp VG (1.6.2026): - Bellona går konkurs Energi og Klima (3.6.2026): Bellona­krisen: Brussel truet Oslo med konkurs Energi og Klima (2.6.2026): Bellona nær konkurs – revisor slo alarm for to år siden DR (3.6.2026): DR's korrespondenter har gennemtygget regeringsgrundlaget: Det bider de mærke i Stmk.dk (2.6.2026): Det politiske grundlag for firkløverregeringen Aftenposten (4.6.2026): Ærlig talt, Terje Aasland BA (3.6.2026): Maskinene er allerede på plass Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Høyre skaper uforutsigbarhet for havvind, og overdriver potensialet for olje og gass. I Bergen vil Høyre rygge på klimatiltak. Partiet har derfor en sentral rolle i uka Klimax. Høyre har foreløpig ikke vunnet fram med sitt forslag om å få en ny vurdering av flytende havvind, men havvindbransjen må fortsatt holde pusten. 9. juni skal det være avstemning i Stortinget. I oljedebatten beveger Høyre seg mot Frp på flere områder. Begge partiene har plukket ut et urealistisk IEA-scenario om at olje og gass bare vil vokse fram til 2050. Og de overselger betydningen av mer leting på norsk sokkel. Også i Bergen byr Høyre på utfordringer for klimaarbeidet. Byrådsleder Christine Meyer mener klimapolitikken har «sklidd helt ut». Hør om disse sakene – og flere andre – i ukas Klimax-podkast fra Energi og Klima. Podkast-teamet denne gang var: Olav Øvrebø, journalist og redaktør i Energi og Klima Anders Bjartnes, redaktør for utgivelsene til Norsk klimastiftelse Anne Karin Sæther, prosjektleder for olje og gass i Norsk klimastiftelse (programleder) Elise Mangersnes, kommunikasjonsrådgiver i Norsk klimastiftelse, er teknisk ansvarlig. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne uka var det halvårlig møte i EØS-rådet. I forkant av møtet var det ventet at Norge ville få kjeft for det berømte etterslepet og Norges somling med å innlemme vedtatt EU-politikk. Men selv om det kypriotiske formannskapet i EU-rådet forventer at Norge handler raskere, varslet utenriksminister Espen Barth Eide en ny linje fra Norge overfor EU. - Beskjeden fra Barth Eide etter møtet i Brussel denne uka er at Norge vil blande seg mer og tidligere inn i prosessene i EU. Og budskapet er også at hvis Norge ikke liker det vi ser, kan vi true med å trekke oss ut av ting, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Strømkabler, krangel om nullutslipp fra offentlige byggeplasser og Statkraft som skal bruke 80 milliarder på investeringer i vann og vind. Det er noen av sakene i denne ukens Klimax. Russlands invasjonskrig og energikrig - ikke strømkabelen til Tyskland – er hovedårsaken til at prisene på strøm har steget i Norge. Og: Både Tyskland og Norge tjener på kabelen. Det er noe av det som kommer fram i ny rapport fra fire forskere ved NHH. Rapporten er tema i ukens utgave av podkasten Klimax, der vi blant annet diskuterer: Hvordan kan omfordelingen av verdier som skapes via kabelen bli bedre? Kan dette nye faktagrunnlaget gjøre at debatten om kablenes fordeler og ulemper blir mer saklig? Vil rapporten gjøre det lettere å aksept for å fornye de to gamle strømkablene Norge har til Danmark? Panelet er også innom forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett som startet torsdag 21. mai og som etter planen skal være i mål 5. juni. Senterpartiet har allerede blankt avvist regjeringens forslag om nullutslipp fra offentlige byggeplasser. Vi spør: Har vi kommet til å tro at omstillingen i Norge skal foregå uten noen form for endringer? Vil det ikke være naturlig at bransjer i en omstillingsprosess konsoliderer seg? Og: Har vi funnet den riktige balansen mellom påbud og støtteordninger på veien mot nullutslipp? Vi er også innom Statkrafts planer om å investere enorme 80 milliarder i vedlikehold og oppgraderinger og til ny produksjon fra vind og vann. Og selvsagt: Antiklimax og Klimax. Episoden ble tatt opp torsdag 21. mai og ukens panel består av: Lars-Henrik Paarup Michelsen , daglig leder i Norsk klimastiftelse Andes Bjartnes , ansvarlig redaktør i Norsk klimastiftelse og kommentator på Energi og Klima Anne Jortveit , nestleder i Norsk klimastiftelse. Produsent er Elise Mangersnes . Lenker til saker som er omtalt i denne episoden: Energi og Klima: NO2 ble mer eksponert for prissvingninger med tysklandskabelen Science Direct: European market integration and price convergence: A panel quantile regression analysis of NordLink E24: Statkraft skal investere 80 milliarder i Norge DN: NVE tror kraftoverskuddet er under press: – Den store jokeren er datasentre (+) NRK: Rødgrønt oppgjør om klimakutt: – Virkelighetsfjernt Nationen: Stoltenbergs delikate dilemma Nationen: Norgespris er omfordeling av inntekter Senterpartiet: Strømalliansen mellom Høyre og Ap er dårlig nytt for Norge Aftenposten: – Føler at jeg blir mobbet hvis jeg triller inn i skolegården med sykkel TU: Setter av minst 700 millioner: Enova åpner ny støtteordning for karbonfangst Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En gang for cirka 900 000 år siden gikk istidene fra å vare i omtrent 40 000 år til å vare i 100 000 år. Og vi vet ikke hvorfor det skjedde. – Vi har noen teorier, men vi håper denne iskjernen vil gi svar, sier klimaforsker og professor ved Universitet i Bergen og Bjerknessenteret, Hans Christian Steen-Larsen. Iskjernen er en tidslinje med klimahistorie For første gang er det boret en nesten 3 kilometer dyp iskjerne fra Antarktis. Isen er fraktet med skip til Tyskland hvor den er delt opp i mindre biter og fraktet videre til forskningslaboratorier i flere land i Europa. Ved et laboratorium i Sveits måles CO2-innholdet i isen mens i kjelleren på Geofysisk institutt ved Universitet i Bergen og Bjerknessenteret leder Hans Christian Steen-Larsen, arbeidet med å gjennomføre temperaturmålinger. Kan gi kunnskap og fortidens og fremtidens klima – Ved å måle hvordan temperatur og klimagasser endres over tid kan vi forstå hvilke prosesser som førte til endringene i istidsyklusene. Denne gamle isen kan også gi kunnskap om hvordan klimaet vil endre seg fremover. Og det er viktig fordi vi er i ferd med å endre sammensetningen av atmosfæren når vi slipper ut klimagasser, sier Steen-Larsen. I denne podkast-episoden har vi tatt turen til laboratoriet ved Geofysisk Institutt i Bergen for å se hvordan klimaforskerne tar prøver at den eldgamle isen fra Antarktis. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er budsjettuke, og konsekvensene for klima- og energifeltet er hovedsak i denne ukens Klimax-episode. Ett tall stakk seg ut da Jens Stoltenberg denne uken la frem revidert statsbudsjett: 27 milliarder kroner. Det er statens utgifter til norgespris og reduserte drivstoffavgifter i 2026. – Dette viser at de virkelig store pengene går til kortsiktige løsninger som i hvert fall ikke hjelper oss på klimafronten. Snarere tvert imot , sier Anne Karin Sæther. Ine Schwebs reagerer på at det kuttes i internasjonal klima- og miljøbistand for å dekke utgifter for mottak av flyktninger i Norge. – Det at det flyttes fra bistandsbudsjettet og inn i det norske innenriksbudsjettet er det mange som reagerer på fordi det går utover de fattigste, som igjen må betale prisen for verdens kriser. Lars-Henrik Paarup Michelsen spør om dette er en finte fra Arbeiderpartiregjeringen. – Nå foreslås det kutt som vil tvinge SV og MDG til å bruke politisk kapital på å reversere. Da unngår regjeringen at de må gi miljøpartiene seire på andre felt, sier han. I denne episoden av Klimax tar vi også opp regjeringens forslag om å stille klimakrav til offshore-fartøy fra 2029 og MDGs krav om en miljøfaglig definisjon av iskantsonen – og hva det kan bety for fremtidig olje- og gassaktivitet i Arktis. Og som alltid kåres ukens klimaks og antiklimaks. Episoden ble tatt opp onsdag 13. mai og ukens panel består av: Ine Schwebs, ansvarlig redaktør i Energi og Klima Anne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastiftelse Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse Produsent er Elise Mangersnes. Lenker til saker som er omtalt i denne episoden: Regjeringen.no: Revidert nasjonalbudsjett 2026 Energi og Klima: Revidert nasjonalbudsjett: Dette er nytt om klima og energi Energi og Klima: Slik vil regjeringen innfri på klimaløfter fra i høst Miljødirektoratet: Høring av standardiserte minimumskrav om nullutslippsløsninger og biogass på offentlige bygge- og anleggsplasser E24: Nye klimakrav til offshoreskip Panorama nyheter: Hjerterått å la verdens fattige betale flyktningutgifter i Norge Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

EU har mål om å produsere 10 millioner tonn grønt hydrogen innen 2030. Lenge så målet helt urealistisk ut. Og kanskje er det ennå veldig vanskelig å nå. Men noe er i ferd med å skje. - I fjor snakket man om at hydrogenboblen hadde sprukket og hypen var død. Men det skjer. Det bygges anlegg. Det tildeles penger. Det er en ny vår for hydrogen, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Målet var å bli en ledende batteriprodusent. I stedet er Morrow i Arendal konkurs. Høyre sliter med å få flertall for omkamp om Utsira Nord. Og på Svalbard er siste kullgruve lukket og låst. Vi snakker om de viktigste energi- og klimanyhetene fra denne uka. Denne ukas Klimax er med: Olav Øvrebø , journalist og redaktør i Energi og Klima Lars Ursin , redaktør for forskningsformidling i Norsk klimastiftelse Kirsten Øystese , prosjektleder i Norsk klimastiftelse Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

- Det er kjempe vanskelig å få folk til å ta bærekraftige valg hvis det er mer komfortabelt, billigere og enklere å velge det som ikke er bra for klimaet, sier Siv Skard, professor i forbrukeratferd ved Norges Handelshøyskole. Det går an å nudge eller dulte for å påvirke menneskers adferd. Men det er ikke alltid nok. – Jeg har mest tro på det minst populære: reguleringer og forbud, sier professor Siv Skard ved NHH. I denne podkastepisoden snakker hun om: Hva som får fotballsupportere på Brann stadion til å kildesortere Pølsesalg i fotballkiosken Når og hvordan nudging eller dulting virker Alle dumme ting som stimulerer overforbruk Hva som må endres for at forbrukere skal ta mer bærekraftige valg Og….cupfinalen Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.