Kunstig intelligens med Elisabeth, Maren og Morten

Når ChatGPT skriver en elegant bryllupstale på ti sekunder, er det lett å glemme hva som skjuler seg bak resultatet. Tekster fra forfattere som aldri ble spurt, lavtlønte arbeidere uten ordnede arbeidsforhold som har måttet gå gjennom voldelig og traumatiserende innhold, og en teknologisk verdikjede hos teknologigigantene vi har svært liten innsikt i. I denne episoden undersøker Elisabeth, Maren og Morten påstanden om at språkmodeller er som bloddiamanter, verdifulle sluttprodukter, der den menneskelige kostnaden er usynlig for brukeren. Er det umulig å bruke ChatGPT og de andre språkmodellene etisk, eller ligger problemet i hvordan modellene blir utviklet og solgt? Hvilket ansvar har vi som sluttbrukere, og hvilket ansvar ligger hos leverandører og myndigheter?

Nasjonalbiblioteket har lansert Borealis, en familie av språkmodeller utviklet for bokmål og nynorsk. For første gang er opphavsrettsbeskyttet innhold fra norske aviser lovlig brukt både i trening av modellene, og avisene har faktisk fått betalt. Men hvor norsk er egentlig Borealis når teknologien bygger videre på Googles Gemma-modell? I denne episoden undersøker Elisabeth, Maren og Morten hva som gjør en språkmodell norsk, om Borealis kan hamle opp med frontier-modeller som ChatGPT og Claude, og hvorfor det å kjøre språkmodellen lokalt ikke automatisk betyr at teknologien er trygg. Har Norge endelig fått sin egen ChatGPT eller er Borealis amerikansk "halvfabrikat KI-modell med norsk trening på toppen?" Har du spørsmål, send til kipodden@uia.no

Når språkmodeller skriver for oss, får vi raskere tekster, bedre flyt og færre gramatikkfeil. Vi kan produsere en konfirmasjonstale, en kronikk eller en rutinemelding på sekunder. Men noe står på spill når vi stadig oftere ber ChatGPT skrive for oss. I denne episoden snakker Elisabeth, Maren og Morten om skrivehjelp med generativ KI, hvorfor tekstene ofte blir glatte, svulstige og gjennomsnittlige, og hvordan kontrakten mellom forfatter og leser kan bli brutt. Men en tale, en kronikk og en enkel e-post krever ulik grad av ærlighet, ansvar og egen stemme. Samtidig vokser en ny form for KI-skam frem, der mange bruker verktøyene, men nøler med å si det høyt. Spørsmål? Send oss en mail på kipodden@uia.no

KI agenten Claude Mythos skal angivelig ha brutt seg ut av sin digitale sandkasse, funnet en vei til internett og sendt meldinger både til utviklerne og på åpne nettsider. Mythos ble holdt tilbake, og isteden lanserte Anthropic en nedskalert og sikkerhetsjustert versjon ved navn Claude Fable. Kun få dager etter at Fable ble tilgjengelig, ble modellen trukket tilbake etter amerikansk sikkerhetskontroll. I denne episoden undersøker Elisabeth, Maren og Morten hvor troverdig historien er, og hva den kan bety for det teknologiske samfunnet vi er i ferd med å bygge. Har du spørsmål? send oss en mail på kipodden@uia.no

I juni 2025 lanserte Google den tredje versjonen av Veo, en KI-modell som bokstavelig talt gjør det mulig å skrive en tekst og få ut en fullverdig film, med karakterer, lyd, dialog og emosjonelle uttrykk. Det markerer et gjennombrudd som kommer til å påvirke reklamebransjen, sosiale medier og filmindustrien. TikTok flommer over av KI-genererte vlogger og fantasifortellinger. Men hva skjer når maskiner blir historiefortellere, står vi ikke bare overfor et teknologisk fremskritt, men en fundamental endring i hvordan vi oppfatter virkeligheten? Kilde: AI Daily Breif, YouTube, https://www.youtube.com/watch?v=P1ikZ8Dic20

Ifølge ferske rapporter fra Harvard Business Review, har bruken tatt en overraskende vending. KI handler ikke lenger bare om effektivitet og produktivitet, men brukes nå til personlig coaching, følelsesmessig støtte, måltidsplanlegging og som en samtalepartner i hverdagen. På jobb sparer ansatte i McKinsey og KPMG tid med KI-assistenter, mens utviklere bruker verktøy som Claude og DeepSeek til å prototype og kode. Samtidig reiser utviklingen viktige spørsmål om personvern, relasjoner og hva det vil si å være menneske når teknologien blir vår nærmeste følgesvenn. Kilde: Marc Zeo-Sanders, How People Are Really Using Gen AI in 2025, https://hbr.org/2025/04/how-people-are-really-using-gen-ai-in-2025

Hva om superintelligent kunstig intelligens bare er to år unna? Det er et gjennomtenkt scenario i rapporten AI 2027 , skrevet av Daniel Kokotajlo, Scott Alexander og Thomas Larsen, Eli Lifland, Romeo Dean, noen av de mest innflytelsesrike stemmene innen KI. I denne episoden går vi gjennom en tidslinje hvor kunstig intelligens utvikler seg fra hjelpeløse assistenter til selvtrente superintelligenser. Ifølge forfatterne overgår kunstig intelligens mennesker i forskning, strategi og teknologiutvikling allerede slutten 2027. Og da dukker det opp noe nytt: autonome KI-agenter som manipulerer, skjuler intensjoner, og ikke lenger lar seg styre. Budskapet fra AI 2027 er krystallklart: Verden er ikke forberedt. Tempoet er for høyt, risikoen for stor. Nå haster det å forstå og sette grenser før intelligensen vi skaper. Lenke til artikkel: https://ai-2027.com

Vi merker alle effekten av KI-revolusjonen – og utviklingen går raskere enn noen trodde. Nye språkmodeller, KI-generert forskning og autonome våpensystemer er bare begynnelsen. Hva vil 2025 bringe? 💡 Tar KI over softwareutvikling? 💡 Er vi nærmere AGI enn vi tør å innrømme? 💡 Vil KI + CRISPR endre mennesket for alltid? 💡 Er KI-krig en større trussel enn konvensjonell krig? Vi har tidligere truffet skremmende presist med våre AI-spådommer. Nå ser vi inn i glasskulen og forutsier hva som venter i året som kommer.

En ny utfordrer har inntatt KI-arenaen – DeepSeek. Denne kinesiske språkmodellen har raskt gjort seg bemerket og utfordrer etablerte giganter som ChatGPT, Claude og Copilot. Det som tidligere var et felt dominert av amerikanske aktører, har nå utviklet seg til en global teknologikappløp. Men hva skiller egentlig DeepSeek fra ChatGPT rent teknisk? Er det en reell innovasjon, eller bare nok en aktør i rekken? Markedet har allerede reagert: aksjekursene svinger, Nvidia har sett verdier forsvinne i milliarder, og teknologibørsene skjelver. Hva betyr dette for KI-industrien fremover? Bli med når vi dykker ned i teknologien, maktspillet og konsekvensene av denne nye brikken i den pågående KI-revolusjonen.

Kan kunstig intelligens bidra til å løse dype konflikter som Israel-Palestina og Ukraina? I denne episoden ser vi på hvordan kunstig intelligens kan støtte fredsarbeid ved å analysere data, simulere utfall og identifisere felles interesser, slik FN allerede har gjort i Libya. Maren og Morten utforsker hvordan kunstig intelligens kan brukes konstruktivt – og hvor begrensningene ligger.

ChatGPT har igjen tatt verden med storm, denne gangen med lanseringen av ChatGPT-01. Mens tidligere modellene sliter med å finne antall R-er i Strawberry, glimrer ChatGPT-01 til, og på mye annet. I denne episoden dykker vi inn i OpenAIs nyeste KI-modell og utforsker hvordan den resonnerer for å svare på alt fra det banale til det komplekse. ChatGPT-01 opererer med to ulike resonneringsmoduser: "System 1" for kjappe, automatiske svar og "System 2" for mer gjennomtenkte og nyanserte svar. Denne todelte strukturen gjør modellen i stand til å møte både enkle og utfordrende spørsmål. Bli med og få et innblikk i hvordan ChatGPT-01 resonerer og hva slags muligheter denne teknologien bringer til bordet.

Vi befinner oss midt i en revolusjon drevet av kunstig intelligens, og den påvirker er langt mer enn bare å genere morsomme taler med ChatGPT eller rare bilder med MidJourney. KI forvandler nå også kjernefag som fysikk og kjemi, og ingen steder er det tydeligere enn i årets Nobelpriser, som markerer hvordan kunstig intelligens fundamentalt endrer vitenskapen. Nobelprisen i fysikk 2024 gikk til Geoffrey Hinton, ofte kalt «KIs gudfar", og John Hopfield for deres arbeid med nevrale nettverk. Hinton utviklet Boltzmann-maskinen, som introduserte stokastiske metoder for å analysere komplekse datasett. Sammen med Hopfields pionerarbeid innen dynamiske nettverk har de lagt grunnlaget for dagens KI-teknologier. I kjemi ble David Baker, Demis Hassabis og John Jumper tildelt Nobelprisen for utviklingen av AlphaFold, et KI-system som kan forutsi 3D-strukturer av proteiner basert på aminosyresekvenser. Dette har revolusjonert biovitenskapen, spesielt innen medikamentutvikling og personalisert medisin.

Vi lever i en tid hvor truslene er større enn på lenge, og risikoene mer åpenbare enn noensinne. I dagens samfunn omfavner vi kunstig intelligens og den omfattende tilgjengeligheten av data, både personlig og offentlig. Samtidig eksponerer vi oss for økende sikkerhetstrusler. Selv tilsynelatende harmløs informasjon som kartdata, ansattelister og trafikkmønstre kan utnyttes av fremmede makter og kriminelle grupper. Kunstig intelligens gjør det enklere enn noensinne å misbruke slik data med minimal innsats. I denne episoden utforsker vi hvordan kunstig intelligens kan brukes til alt fra cyberangrep og spionasje til desinformasjon og økonomisk sabotasje. Vi ser på hvordan Norge, med sin praksis for åpne data, nærmest tilrettelegger for disse truslene, og hvordan de kan påvirke nasjonens sikkerhet. Vi undersøker konkrete eksempler på sårbarheter som oppstår gjennom datadeling, og diskuterer strategier for å øke nasjonensvernet i en verden hvor kunstig intelligens stadig endrer sikkerhetslandskapet.

I denne episoden utforsker vi de nyeste funnene fra Stanford KI-indeksrapporten. Vi dykker ned i de mest fremtredende trendene innen kunstig intelligens. Blant amerikanerne tror to tredjedeler at kunstig intelligens vil påvirke deres liv de neste fem årene, men bare litt over halvparten er bekymret for utviklingen. Samtidig investeres det, ikke overraskende, mer i kunstig intelligens enn noen gang tidligere. Bare i 2023 ble det investert 25 milliarder dollar. Denne økningen i investeringer, samtidig som kunstig intelligens utfører en rekke oppgaver som vitenskapelig arbeid, fører til en rask endring i vår teknologiverden. Rapporten kan leses her: https://aiindex.stanford.edu/report/

Maren og Morten tar for seg Metas siste oppdatering av retningslinjene for bruk av brukerdata. Meta, som eier Facebook og Instagram, skal begynne å trene KI-modeller med brukernes bilder og innlegg. Samtidig er det vanskelig for brukerne å reservere seg mot denne praksisen. Muligheten til å trekke tilbake samtykke eller slette data effektivt er begrenset, og på toppen av det hele har ikke språkmodeller en 'slette'-funksjon som tradisjonelle databaser. Dette reiser store personvern- og datasikkerhetsbekymringer. Vi gir råd om hvordan du kan justere innstillingene dine eller vurdere å slette din Facebook-konto for å beskytte ditt privatliv. Lytt med for en dypdykkende gjennomgang av Metas nye politikk og hva den betyr for deg og dine data.

Morten og Maren tar et dypdykk i den digitale havet av chatbots vi navigerer i i 2024. Her redefinerer avanserte digitale språkmodellene som ChatGPT, Claude, Microsoft Copilot, Google Gemini, Perplexity og Mistral både arbeidsflyt og innholdsskaping. ChatGPT fra OpenAI utmerker seg med enestående språkforståelse, kodegenerering og en -bildegenerator. Microsoft Copilot, som drives av GPT-4, leverer nøyaktige kodeforslag og live internettdata. Google Gemini skinner med sin høye MMLU-score for forskning og innholdsproduksjon. Claude briljerer med sitt omfattende kontekstvindu og kreative svar, mens Perplexity tilbyr tilpasningsdyktige funksjoner og faktabaserte resultater. Mistral leverer åpne modeller som kan skreddersys etter ulike behov. Lytt for å få en sammenligning av chatbotenes styrker og svakheter, fra gåter til koding og innholdsskaping, og lær hvordan disse verktøyene gir oss en sniktitt på fremtidens chatbots. Vi gjør oppmerksom på at episoden ble spilt inn før lansering av både GPT4o fra OpenAI og Google I/O 2024

I en tid der grensene mellom vitenskap og science fiction stadig viskes ut, står vi nå ved dørstokken til en ny æra: Generell kunstig intelligens - AGI. Morten og Maren diskuterer et fremtidsbilde hvor intelligens transcenderer de biologiske begrensningene til menneskehjernen, et panorama av muligheter der maskiner kan lære og skape på et nivå som speiler – og potensielt overgår – menneskelig kapasitet. Med hastigheten av dagens teknologiske utvikling antyder noen av de mest fremtredende tankesmiene innen feltet at AGI ikke er tiår, men snarere år unna. Store språkmodeller, som GPT-4, har allerede begynt å vise oss glimt av fremtidens muligheter, skjønt de fortsatt mangler full forståelse for menneskelige følelser og sosiale nuanser. Med innsikt fra rapporter og ekspertuttalelser diskuterer vi potensialet for AGI til å revolusjonere alle aspekter av samfunnet, fra medisin til kunst, mens vi også står overfor de eksistensielle risikoene den utgjør. Velkommen til en fascinerende diskusjon om den imminente fremtiden med generell kunstig intelligens.

I kappløpet om å dominere kunstig intelligellenslandskapet, står de to teknologigigantene, ChatGPT og Gemini, ansikt til ansikt. Med den nylige lanseringen av Gemini Advance og den oppgraderte ChatGPT+, har spenningen nådd nye høyder. I denne episoden tar vi for seg det intense rivaliseringen mellom disse to AI-titanene, med en analyse av deres unike egenskaper, fra token-grenser og multimodalitet til spesialiserte evner innen medisin og språkforståelse. Maren og Morten utforsker hvordan Gemini, med sin tilnærming til multimodalitet, har vist seg å være en mester i å håndtere diverse datatyper som tekst, lyd og video, og til og med i å komponere musikk. På den andre siden imponerer ChatGPT med sin evne til å forstå og bearbeide lange tekster, samt sin programmeringskompetanse. Bli med oss i denne fascinerende samtalen om den pågående AI-konkurransen, de teknologiske fremskrittene som former fremtiden, og hvordan ChatGPT og Gemini representerer forskjellige veier i jakten på kunstig intelligens som kan forstå og samhandle med verden på stadig mer komplekse måter. Sammenligning av Gemini og ChatGPT i medisin: https://www.nature.com/articles/s41433-024-02958-w Sammenligning av Gemini og ChatGPT for en rekke oppgaver: https://decrypt.co/216982/gemini-advanced-chatgpt-plus-feature-comparison

Igjen har kunstig intelligens skapt bølger verden over, denne gang med SORA fra OpenAI. I podcasten vår tar vi for oss SORAs revolusjonerende teknologier, fra dens utrolige evner til å tolke og transformere videoer på måter som tidligere var utenfor vår forestillingsevne, til dens potensial for å revolusjonere alt fra underholdningsindustrien til utdanningsfeltet. Vi utforsker de tekniske nyvinningene som setter Sora et skritt foran sine forgjengere, inkludert hvordan den anvender "patches" for å analysere videoer i både tid og rom, re-captioning for å skape bedre beskrivelser, og diffusjonsmodellen som lar Sora produsere toppkvalitets videoinnhold fra tekst eller bilder. Vi ser nærmere på hvordan Sora kan utvide videoers lengde, integrere dynamiske kamerabevegelser, og fusjonere diverse videokomponenter for å skape helt nye virkeligheter. Sora representerer et skifte mot mer kreativitet og innovasjon, samtidig som vi tar for oss de etiske overveielsene og potensielle fallgruvene ved produksjon av AI-generert innhold. SORA: https://openai.com/sora Vitenskapelig beskrivelse av SORA: https://openai.com/research/video-generation-models-as-world-simulators Imagine Video: https://imagen.research.google/video/

I denne episoden av Game Over tar Maren og Morten med seg Per-Arne Andersen for å spå kunstig intelligens-året 2024 og fem år frem i tid. I vår nyeste podcastepisode utforsker vi fremtiden for kunstig intelligens med et blikk mot både de spennende mulighetene og de dystopiske utfordringene. Vi diskuterer forventede fremskritt innen AI for det kommende året og de neste fem årene, og reflekterer over tidligere spådommer. Vi antar betydelige gjennombrudd innen AI og medisin og ser for oss hvordan Deep Fake-teknologien vil skape nye, alvorlige utfordringer. Spesialiserte språkmodeller vil revolusjonere ulike yrker, mens avanserte stemmeassistenter vil overgå dagens teknologi. Vår dystopiske visjon inkluderer et AI-våpenkappløp, der teknologi spiller en sentral rolle i fremtidig krigføring, potensielt førende til den første krigen hvor AI er en dominerende faktor. Vi forutser også en økende avhengighet av og frustrasjon over AI i samfunnet, med demonstrasjoner og uro som følge av at teknologien blir en nødvendighet for å holde tritt med tiden. Vi ser for oss en verden hvor AI ikke bare former, men også genererer den informasjonen mennesker søker. Til tross for disse dystopiske utsiktene, er vi ivrige etter å utforske hvordan AI vil fortsette å utvikle seg og påvirke våre liv.