Påddkast - fra Dysleksi Norge

Da Emilia Thor flyttet fra Sverige til Norge som barn, måtte hun lære seg et nytt språk samtidig som hun strevde med dysleksi. De første skoleårene i den nye landet ble vanskelige, og hun opplevde både utenforskap og mobbing. I denne episoden av Påddkast forteller Emilia om en skoletid som satte spor. Hun forteller også om hvordan hun fant støtte i skrivingen, boka «Det lille en hadde» og om å motbevise tvilerne.

I denne episoden forteller Malin Søfting om livet med dysleksi, og hvordan det har preget både selvbildet og den psykiske helsen hennes. I mange år trodde hun at hun var dum. Først som voksen forsto hun at mye av det hun strevde med, både skammen og den sterke selvkritikken, hang sammen med dysleksien. Nå vil hun hjelpe andre i samme situasjon.

Hvor lang tid tar det å telle til 1500 milliarder? De fleste av oss bommer grovt når vi prøver å gjette. Så hva sier egentlig slike spørsmål om hvordan vi mennesker forstår tall? Denne episoden av Påddkast handler om lærevansken dyskalkuli. Vidar Waaler som er spesialpedagogisk rådgiver i Dysleksi Norge forklarer oss hva dyskalkuli er. Han forteller om hvorfor tall, mengder og tid ofte ikke gir mening, rent intuitivt, for folk som har vansken. Vidar forteller også om hvordan vansken kan oppdages, når man kan få en diagnose, og hva som kan hjelpe elever som strever med tall. Dyskalkuli handler ikke om å være «dårlig i matte».

Bent Ove Nilsen hadde aldri trodd at han skulle vende tilbake til skolebenken. Da han likevel gjorde det, lot han seg også overtale til å bli testet for dysleksi. Som 41-åring fikk han påvist vansken, og med det ble alt litt lettere. I denne episoden av Påddkast forteller Bent Ove om hvordan dysleksien, fotografihobbyen og praktisk læring har formet ham som person.

Signe Bødtker er sanger og maler. I hele huset hennes henger kunst hun selv har laget. Mange av maleriene tar utgangspunkt i drømmer og dysleksi, eller drømmer om dysleksi, både uhyggelige og gode. Gjennom kunsten ønsker hun å dele de vonde opplevelsene fra skoletiden. Hun vil også forklare hva dysleksi er, og fortelle hvordan man kan håndtere vansken, og i alle fall hvordan man ikke bør håndtere den.

André Fredheim (27) kunne ikke brydd seg mindre om rettskriving, men til tross for det og at han har dysleksi, fullførte han en master i medieproduksjon ved OsloMet. På masteroppgaven fikk han karakteren A, noe han takker veilederen sin for. Hør André fortelle om masteren, tilrettelegging og kreativitet i denne episoden av Påddkast! Den praktiske delen av oppgaven kan du se her: https://p3.no/meninger/mening/1a4b49ea-dec2-4f1d-9887-9ded2eb61dcd

Ida Koppang har dysleksi, dyskalkuli og ADHD. Diagnosene fikk hun sent, og akkurat dét kan kjennes litt bittert. Samtidig kan det ha bidratt til at hun har stort pågangsmot. I denne episoden av Påddkast forteller Ida om vanskene, drivkraften hun har og sokkeprosjektet Såkk. I prosjektet samarbeider hun med Dysleksi Norge, og 10% av overskuddet går til organisasjonen.

Signe Nordmark Krane har språkvansker. Hun er vant til både å misforstå og å bli misforstått. Språkvansker er en skjult vanske og omtales ofte som DLD. Vansken gjør at man kan ha utfordringer med å forstå hva andre sier, og med å uttrykke egne tanker og følelser. I denne episoden av Påddkast forteller Signe om å leve med språkvansker, og om frykten for å bli misforstått.

Helen Kaldheim om Mørkalven og å føle seg annerledes by Dysleksi Norge

John Sigvart Jamtli er forfatteren og illustratøren bak Sabotør-serien, tegnede historier fra andre verdenskrig i Norge. Han vil at du, etter å ha lest en av bøkene hans, skal bli ekspert på det boka handler om. Timesvis med research gjør at både historiene og tegningene er så historisk korrekte som mulig. Selv om John Sigvart har dysleksi, så har han funnet metoder som hjelper han med å komme gjennom tusenvis av sider med krigslitteratur og -rapporter.

Caroline gledet seg til å starte på ungdomsskolen, men gleden ble kortvarig. Dysleksien hadde ikke vært noe hinder på barneskolen, men da hun startet i åttendeklasse endret det seg. Store deler av tiden ble hun tatt ut av klassen for å få spesialundervisning. Hun ble stående utenfor fellesskapet i klasserommet.

I denne episoden av Påddkast forteller Vendela om deltakelsen i Norges dummeste som ikke ble helt som forventet. Hun forteller også om den vanskelige tiden på skolen som var preget av dysleksi og mobbing. Til slutt ble hun syk.

Han slo gjennom som den første vinneren av i X-faktor i Norge, i 2009. Siden den gang har han laget seg sin egen arbeidsplass som musiker. Men det er ikke alltid like enkelt. Trønderrockeren Chand Torsvik har både dysleksi og dyskalkuli.

I barndommen i Nepal var ikke Alan den beste eleven, men heller ikke den dårligste. Hun var god muntlig, men de skriftlige prøvene hennes kom tilbake med rød penn overalt. Etter at hun ble voksen og flyttet til Norge fikk hun vite hvorfor. I dag er hun glad for at det ikke var fokus på dysleksi-diagnosen mens hun gikk på skolen.

Simen Iddeng (28) slet med dysleksi på skolen og savnet informasjon om vansken sin. Da han studerte endret det seg, og han fant mestring i å knekke studiekoden.

Magnus Nohr er førstelektor i IKT og læring ved Høgskolen i Østfold. Som barn kjente Magnus selv på hvordan dysleksi gjorde at ikke var helt som de andre. Nå jobber Magnus for bedre teknologisk kompetanse blant lærere, noe som kan gjøre livet til alle elever enklere. I denne episoden av Påddkast får vi høre om hans egen skolegang med dysleksi, interessen for data og han deler sine tips til elever, studenter og lærere.

Dysleksien preget Johanna Martinsen Brygfjelds skolegang. Hun kjente ikke på mestring i noe fag, så hun stirret for det meste bare ut av vinduet. Selv beskriver hun seg som et stille problembarn. Den dag i dag viser hun fortsatt fingeren til skolen hver gang hun kjører forbi. I denne episoden av Påddkast forteller Johanna om skolehat, åpenhet, sosiale medier og kreativitet.

Jarle Steinberg motiveres av utfordringer. Nå jobber han for å kunne lande på månen. I denne episoden av Påddkast snakker vi med Jarle om romfart, utfordringer og fordelene ved dysleksien.

Hvordan skal man få leseglede hvis man strever med lesing? Og er noen bøker mer ordentlige enn andre? Gerd Berget har forsket på universell utforming for lesere med dysleksi og utviklingshemming. Hun ønsker at man skal slutte å bruke begrepet lettlest, og at alle former for lesing bør likestilles.

Maaike Visser har dysleksi, hun har en far med dysleksi og to barn med dysleksi. Vi blir med Maaike på eselvandring for snakke om arvelig dysleksi, språk og drømmer.